Slik vil kritikerne endre Brødskala’n
Her er noen av forslagene til hvordan merkeordningen kan forbedres.
Publisert
Sist oppdatert
Grafikken må endres slik at den helt presis beskriver grovhetsprosenten i brødet.
I løpet av de siste par ukene har Brødskala’n både fått en pris for sunnere markedsføring og blitt kritisert for å lure forbrukerne.
Det er Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) som eier merkeordningen, og direktør Gunnar Bakke vil nå fremskynde en planlagt gjennomgang av Brødskala’n.
Brødskala'n
- er en frivillig merkeordning som ble utarbeidet av Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) i samarbeid med Forbrukerrådet, Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet i 2006
- har som formål å gjøre det enklere for forbrukerne å ta sunnere valg i brødhyllen
- består av de fire kategoriene fint brød (0-25,9 % sammalt mel eller hele korn), halvgrovt brød (26-50,9 % sammalt mel eller hele korn), grovt brød (51-75,9 % sammalt mel eller hele korn) og ekstra grovt brød ( ha 76-100 % sammalt mel eller hele korn
- skal også opplyse om brødets grovhetsgrad i prosent under kakediagrammet
- brukes i dag på cirka 2250 ulike brød- og kornprodukter
Les også: Mer fransk luksus til folket
– Vi er opptatt av legitimiteten til Brødskala’n. Derfor er vi også opptatt av å finne frem til løsninger som kan forbedre merkeordningen, sier Bakke til Bakeri.net.
– Bedre og enklere måte
I forrige uke fikk Brødskala’n kritikk av blant andre Forbrukerrådet og ernæringsprofessor Birger Svihus ved NMBU.
I et intervju med Nettavisen foreslår Svihus å bytte ut Brødskala’n:
– En bedre og enklere måte å fremme fullkornprodukter og redusere andelen siktet hvetemel, kunne simpelthen vært å oppgi prosentandelen siktet hvetemel og siktet speltmel av total melmengde i brødet, sier han.
Professoren utdyper at dette vil bli et logisk tall som aldri kan overstige 100 prosent. Han ønsker å forhindre at et brød som hovedsakelig er basert på siktet hvetemel kan merkes som grovt. I dag kan et brød som inneholder 95 prosent siktet hvetemel og 5 prosent kli merkes som halvgrovt.
Forbrukerrådets tre krav
Også Forbrukerrådet ønsker å endre på denne praksisen. På nettsiden sin har de publisert følgende krav til endringer av Brødskala’n:
Grafikken må endres slik at den helt presis beskriver grovhetsprosenten i brødet. Grafikk som blir brukt i dag får brødene til å virke grovere enn de er. Når en firedel av sirkelen er skravert, kan brødet inneholde alt fra 0% til 25% sammalt mel, hele korn eller kli.
Å tilsette kli skal ikke påskjønnes med ekstra grovhet. Ved tilsetning av kli i brødet blir det i dag brukt en faktor for å beregne hva en gitt mengde kli ville ha tilsvart i sammalt mel. Dette bryter med faglig etablerte og internasjonalt anerkjente definisjoner på fullkorn og bidrar til at brødene får en kunstig høy grovhet, men uten de helseeffektene som fullkorn gir når hele kornet blir brukt. Det vil si at man ikke kan gange opp mengden kli med en faktor for å regne ut hvor mye fullkorn dette tilsvarer. I Danmark blir ordningen *Fuldkornslogo brukt der hele kornet skal være med. *Fuldkornslogoen kan bare brukes på produkter som oppfyller kravene til Nøkkelhullsmerket. I Norge har man ikke dette kravet.
Grovhetsprosenten må beregnes ut ifra totalinnholdet i brødet, ikke bare mel og korn. I dagens ordning blir grovhetsprosenten beregnet ved å bruke vekten av sammalt mel og hele korn som prosent av melmengden. Brød inneholder ofte andre tørre ingredienser i tillegg til mel, som for eksempel, frø, nøtter og sukker. Beregningsmetoden resulterer derfor i en høyere del fullkorn enn om den hadde blitt beregnet på basis av vekten av de samlede tørre ingrediensene som brødet inneholder.
Støtter Forbrukerrådets innspill
I forrige måned vant BKLF Intensjonsavtalens utmerkelse for sunnere markedsføring med Brødskala’n. Intensjonsavtalen er et samarbeid mellom bransjen og myndighetene, der målet er å gjøre det enklere for forbrukerne å ta sunnere valg.
I en e-post til Bakeri.net kommenterer Helsedirektoratet den pågående debatten rundt Brødskala’n:
Helsedirektoratet mener at Brødskala’n er et enkelt og godt merke for å velge grovere brød, men det er alltid nyttig å vurdere om merkeordninger kan bli bedre og mer treffsikre. Helsedirektoratet har tidligere fremmet forslag som i stor grad støtter Forbrukerrådets innspill om at Brødskala’n burde ha et femte kakediagram som er helt åpent (0 % grovhet) og at grovhetsprosenten bør beregnes på samme måte som i det danske Fuldkornspartnerskapet. En av endringene i Brødskala’n de siste årene er at grovhetsprosenten markeres for hvert brød. Dette er en positiv endring sammenlignet med tidligere.20–