– Brødskala’n villeder forbrukerne

Brødskala’n er en frivillig merkeordning som eies av Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF). Formålet med merkeordningen er å gjøre det enkelt for forbrukerne å ta sunnere valg i brødhyllen.

I forrige måned fikk BKLF Intensjonsavtalens utmerkelse for sunnere markedsføring med Brødskala’n. Denne måneden har den samme merkeordningen blitt kritisert av flere eksperter som mener at Brødskala’n ikke virker etter hensikten og i stedet lurer forbrukerne.

– Jeg mener at Brødskala’n villeder folk, sier ernæringsprofessor ved NMBU, Birger Svihus, i et intervju med Nettavisen.

Tre dager senere uttaler ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Aysha Grönberg, at «merkeordningen er misvisende fordi den fremstiller alle brød som grovere enn de i virkeligheten er». Forbrukerrådets utspill kom i forbindelse med en test av 24 såkalte ekstra grove brød som selges i de største matvarebutikkene.

Runder av oppover

Både Svihus og Grönberg er kritiske til at Brødskala’n, som er en sirkel delt i fire, runder opp til nærmeste hele kake. Problemet er at denne praksisen i noen tilfeller skaper et inntrykk av at brødene er ganske grove uten at de egentlig er det.

– Et brød som for eksempel er 56 prosent grovt rundes opp til tre kakestykker og kan se ut som om det er 75 prosent grovt, sier Svihus til Nettavisen.

– Det er jo også helt meningsløst at en loff med 0 prosent grovhet ser litt grov ut fordi kakediagrammet er en fjerdedels skravert, legger han til.

Grönberg, på sin side, viser til et konkret eksempel fra Forbrukerrådets test:

– En av testvinnerne er Noras grovbrød fra Meny, som har en grovhetsprosent på 100. Ifølge Brødskala’n er dette et like grovt brød som Rugkjernebrød fra Goman/Coop, selv om sistnevnte har en grovhetsprosent på 76. Begge brødene har fullskravert sirkel, og dersom du er ute etter det groveste alternativet er det lett å legge feil brød i handlekurven, sier hun.

Uenighet om kli

Dette er ikke første gangen Brødskala’n får kritikk og skaper debatt. I 2017 fikk merkeordningen gjennomgå i TV 2-programmet Matkontrollen, og i etterkant ble den revidert og endret. Fra da av ble det påbudt å oppgi brødets grovhetsprosent nedenfor kakediagrammet. Men dette tallet er «ikke alltid så lett å se, og heller ikke noe alle vet om», skriver Nettavisen.

Svihus er dessuten kritisk til at det han kaller manipulering av brød. Et brød som inneholder 95 prosent siktet hvetemel blir ifølge Brødskala’n halvgrovt dersom det tilsettes bare 5 prosent kli. Ved å tilsette kli er det i teorien mulig å lage brød med langt over 100 prosent grovhet. Svihus mener dette er uheldig, og han mener at det er langt sunnere å spise brød bakt på sammalt mel enn en miks av siktet hvetemel og kli.

Det er ikke BKLF-direktør Gunnar Bakke enig i.

– Kli er naturlig del av kornet, og disse skallpartiklene inngår i begrepet sammalt mel. Effekten av å spise kli er den samme som av å spise sammalt mel, sier han i sitt svar til Svihus i Nettavisen.

Varsler ny gjennomgang

Til Bakeri.net sier Bakke at han har fulgt den nye debatten om Brødskala’n tett.

– Det er mange som har engasjert seg i debatten, og vi ser at det har vært noe sammenblanding av begreper som sammalt mel, hele korn og fiber. Derfor vurderer vi å skrive en kronikk som forklarer og rydder opp i fakta og begreper. BKLF vil også nedsette et utvalg som skal gjennomgå merkeordningen på nytt, opplyser han.

Bakke forteller at de nå prøver å finne personer som kan sitte i et slikt utvalg. Det er ønskelig å ha med både brukere av merkeordningen og noen som har vært på å utvikle den.

– Planen er å gjennomføre en markedsundersøkelse i forkant, slik at utvalget får oppdatert informasjon å jobbe med, i tillegg til alle innspill vi har fått inn tidligere, forteller han.

Bakke understreker at BKLF er opptatt av legitimiteten til Brødskala’n.

– Derfor er vi også opptatt av å finne frem til løsninger som kan forbedre merkeordningen. En gjennomgang av Brødskala’n lå uansett inne i våre planer, men nå blir dette arbeidet fremskyndet, sier han.