Slik skal bruken av norsk matkorn økes

Første del av Cerealfagdagen 2022 ble arrangert digitalt av Nofima og BKLF tirsdag 8. mars. Planen er at andre del skal være en fysisk fagdag til høsten.

– Det håper vi at vi skal få til i år, sa forskningssjef i Nofima, Kristin Hollung, med henvisning til pandemien og avlyste fysiske fagdager i både 2020 og 2021.

– Pandemien har lært oss viktigheten av å være selvforsynte, og nå har krigen i Ukraina gjort det enda mer aktuelt. Konflikten mellom to av verdens største kornprodusenter vil kunne påvirke både tilgangen og prisen på korn fremover, sa Hollung i sin innledning.

Nofima arrangerer Cerealfagdagen sammen med BKLF. Begge er med i det nye Matkorninitiativet, som er et «partnerskap for matkorn og planteproteiner».

Matkorninitiativet samler mange av de største aktørene som jobber med matkorn og planteproteiner. Målet er at andelen norsk matkorn skal være oppe i hele 90 prosent i 2030. På den digitale cerealfagdagen fortalte noen av aktørene hvordan de jobber for at målet skal nås:

Baker med mikroalger

Forsker Simon Ballance fortalte om Nofimas prosjekt med mikroalger i brød. Nofima har bakt med mikroalger siden 2018, og arbeidet går fremover. Forskerne har blant annet funnet ut at en forbehandling med etanol bidrar til å gjøre både fargen og lukten av algebrød mer spiselig, bokstavelig talt, for vanlige forbrukere.

– Mikroalger kan dyrkes i Norge, og de kan brukes til å gjøre næringsinnholdet i brød bedre. Vi har fortsatt noen utfordringer når det gjelder lukt og smak. Den beste algearten må også godkjennes som mat av Mattilsynet før det blir mulig å selge algebrød til konsumenter, informerte Ballance.

Kommunikasjon er viktig

Forsker Shiori Koga har brukt de siste ti årene på å finne ut hvordan andelen norsk matkorn kan økes. Hun fortalte at glutenkvaliteten til det norske kornet avhenger av blant annet gjødsling og kornsort. Korn med sterkt gluten gir brød med større volum. De siste årene har det kommet flere nye kornsorter som har sterkt gluten, noe som er bra fordi mange nordmenn etterspør grove brød.

– Vi vet ikke hvordan årets sesong kommer til å bli. Men det er viktig med fint vær under innhøsting. Med tanke på at kvaliteten kan variere fra år til år, er det også viktig at kommunikasjonen mellom bønder, møller og bakere er god, påpekte Koga.

Vil skape delingskultur

Fagsjef i Felleskjøpet, Per Christian Rålm, fortalte litt mer om bakgrunnen for Matkorninitiativet og hvordan partene jobber for å nå målet om 90 prosent norsk matkorn.

– Etterspørselen etter plantebasert mat har økt i Norge. Samtidig har importen av hel- og halvfabrikata-mat økt. Vi jobber egentlig for å finne ut hvordan vi kan produsere en større andel av det vi i dag importerer her hjemme.

Rålm beskriver 90 prosent norsk matkorn som et «hårete mål», men sier at han tror det er mulig å nå.

– Blant annet fordi vi nå har klart å dyrke frem flere proteinsterke kornsorter, slik som Mirakel og Betong. Nå må vi jobbe for å skape en god delingskultur og et bedre nettverk mellom kornprodusenter, møller og bakere, sa han.

Trenger mer kunnskap

Gunnar Bakke i BKLF viste til at Norge har en veldig liten andel dyrkbar mark. Kun 3 prosent kan brukes til dette formålet.

– 30 prosent av de 3 kan brukes til å dyrke matkorn. I dag brukes imidlertid kun 10 prosent til matkorn, noe som betyr at det er mulig å dyrke mer. Det er stor interesse for å bruke norske råvarer i baker- og konditorbransjen. Rene, sunne og bærekraftige bakervarer er også etterspurt i markedet. Derfor er det veldig viktig å øke kunnskapen om å bake med norsk mel, og jeg vil minne om muligheten til å ta etterutdanning som Diplombaker. Et nytt kurs starter i april, opplyste han.