Her lager de insektmel til norske bakerier

Det begynte som vaktelfôr. – Jeg solgte 2500 vaktelegg i måneden, forteller Thomas Rognstad, som ville skaffe fuglene godt og hjemmeprodusert fôr.

Sirisser som snacks

Nå driver Waranyuta og Thomas Rognstad oppdrettsselskapet Urbanmat. Det som begynte urbant nok, i kjelleren til paret hjemme i Gjøvik sentrum, er blitt industri og flyttet til en hall på Breiskallen noen kilometer utenfor byen.

Oppdrettet deres er temmelig uvanlig i Norge. Foreløpig. De leverer melorm og sirisser. I første omgang brukes insektene til dyrefôr og selges som snacks i butikker som spesialiserer seg på asiatisk mat.

Jing leed – stekte og krydrede sirisser – er populære snacks i Thailand. Pepsi-sjef Indra Nooyi, som også trekkes frem som den som forutså eksplosjonen i sunn mat, har pekt ut insekter som fremtidens trendmat.

Sirissmel

Men ambisjonen til Urbanmat er å komme innenfor i norsk industri og levere mel til bakeriene.

– Du kan ikke bake bare med sirissmel. Det binder seg ikke på samme måte som vanlig mel fra korn. Men det er et tilskudd, forklarer Rognstad og Rognstad.

– I utlandet finnes det i muffins, kaker og brød, men også i proteinpulver, syltetøy og drinker, sier de. Så sent som i november kunne du lese om hvordan finske Fazer begynte å bake insektbrød og levere til dagligvarebutikkene.

Knekkebrød

– Til knekkebrød er det helt ypperlig, mener Thomas Rognstad: Der er det enkelt å utnytte melet samtidig som knekkebrød allerede har et helsestempel. – Men det får heller bakerne si noe om.

Insektmel er proteinrikt, og sirissene inneholder mye omega-3. Samtidig er produksjonen effektiv og miljøvennlig: Den krever små ressurser sammenlignet med andre proteinkilder.

– Det krever vel omtrent ti ganger så mye fôr å produsere én kilo ku som å produsere én kilo sirisser. 1,8 kilo fôr blir 1 kilo sirisser, sier Rognstad.

Han begynte med 300 sirisser i kjelleren. Nå er det en million av dem i industrihallen på Breiskallen. Fremdeles er det rom for utvidelser.

4500 på kiloen

– Til én kilo mel må det til fire kilo sirisser. Det vil si cirka 4500 insekter, forteller han.

Dermed blir melet dyrt. Rognstad innrømmer at det blir mest en gimmick i første omgang. Men interessen er der:

– Vi har en helsekostkjede som har vært på jakt etter det en stund, og vi har levert det første melet, sier han.

Insektmel kommer sannsynligvis inn i det norske kostholdet før folk flest er åpne for å spise hele insekter. Der er terskelen høyere for å smake første gangen. Selv om Bakstehuset på Ask solgte overraskende mye da den lille bedriften lanserte en terte pyntet med maur.

Hemmelighold

Waranyuta og Thomas Rognstad holder kortene tett inntil brystet når det er snakk om produksjonsmetoder. Insektoppdrett er en hemmelighetsfull bransje. Næringen er ny, og mange foretrekker å si minst mulig om hvordan de håndterer produksjonen.

– Vi vet hva som funker, men hele industrien holder på hemmelighetene. Ingen vil dele informasjon. Det vi vet, er at hvis du mislykkes, så dør sirissene. For mye vann, så dør de. For lite vann, så dør de. Får de for lite mat, så spiser de hverandre. Egentlig er de grønnsakspisere, men de spiser alt de kommer over, sier Thomas Rognstad.

Ny mat-forskriften

Sirissene bruker seks uker på å vokse seg slakteferdige. Insekter hører inn under reglene for «ny mat», og oppdretterne må holde seg til ny mat-forskriften, konstaterer Mattilsynet.

I tillegg til sirisser produserer Urbanmat melormer. Målet er at også de skal bli til mel som bakeriene vil ha. Det er også testet ut i Norge; blant annet har matfag-elevene på Sørumsand videregående skole nylig prøvd å bake med melormer.

– Etter hvert som produksjonen øker, kommer melet til å bli billigere. Foreløpig kan vi produsere 250 kilo i måneden, men vi har stor plass til å utvide lokalene så fort etterspørselen blir stor nok, sier Thomas Rognstad.