Stortinget vedtok fredag revidert nasjonalbudsjett for 2018 med stemmene fra regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti. De tre regjeringspartiene erkjenner riktignok at økningene i sjokolade- og sukkervareavgiften i fjor høst har flere uheldige konsekvenser. Samtidig mener de at endringer tidligst kan skje fra 1. januar 2019.

— Dette viser at regjeringspartiene dessverre enten ikke tar inn over seg eller klarer å gjøre noe med skadevirkningene av deres egen avgiftspolitikk, sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

— Når regjeringen trenger minst ett år på å vurdere avgiftsøkninger som bedriftene fikk fem uker til å forberede seg på, øker den politiske risikoen ved å investere i Norge. Regjeringspartiene demonstrerer også en urovekkende mangel på forståelse for de langsiktige og strukturelle skadevirkningene som nå er i ferd med å oppstå i mat- og drikkenæringen, fortsetter han.

Brubakk viser til at grensehandelen med Sverige nå er på et rekordhøyt nivå.

— Det høye avgiftsnivået kombinert med 350-kronersgrensen for avgiftsfri import, som nå utnyttes til fulle av utenlandske nettaktører som eksporterer avgiftsfritt godteri og brus til Norge, skaper en umulig konkurransesituasjon for norsk næringsliv. 350-kronersgrensen undergraver enhver begrunnelse for de norske særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer, sier han.

Flere opposisjonspartier har foreslått å fjerne 350-kronersgrensen.

— Det er påfallende at Høyres leder av finanskomiteen ikke er opptatt av å finne ut av hva dette avgiftsfritaket koster norske skattebetalere, og istedenfor velger å kritisere opposisjonen når den vil skape like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske aktører, sier Brubakk.

NHO Mat og Drikke mener at avgiftsøkningene i statsbudsjettet for 2018 må reverseres snarest, og 350-kronersgrensen for avgiftsfri import oppheves. Deretter må myndighetene gjennomføre en fullstendig gjennomgang av særavgiftene.

— Målet for gjennomgangen må være å etablere en konsistent avgiftspolitikk som styrker norske mat- og drikkeprodusenters konkurransekraft i forhold til grensehandel og avgiftsfri import, og der forutsetningen er at særavgiftene har dokumentert effekt i forhold til folkehelse, miljø eller andre samfunnsmessige målsetninger. Det er også nødvendig å ha en løpende vurdering av utviklingen i grensehandelen, slik blant annet den danske regjeringen gjør, sier Brubakk.