Det er for tiden knyttet stor usikkerhet til den fremtidige finansieringen av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK).

I dag finansieres OBK gjennom omsetningsavgiftsmidler på korn, samt direkte tilskudd fra møller og bakere. I årets jordbruksforhandlinger foreslår staten å fjerne den kollektive støtten til opplysningskontorene. Nylig ble det også kjent at BKLF vurderer å trappe ned sin støtte til OBK. BKLF eier 37,5 prosent av OBK og har de siste årene bidratt med 25 prosent av OBKs budsjett på rundt fire millioner kroner. Men generalforsamlingen i BKLF vedtok nylig følgende forutsetning for å videre samarbeid etter dagens modell: At finansieringsmodellen til opplysningskontoret må endres fra 2018 slik at hele verdikjeden bidrar som forutsatt og slik at det finansielle bidraget fra BKLF står mer i forhold til den medlemsmassen BKLF representerer. 

Opplysningskontoret for brød og korn (OBK)
  • ble etablert høsten 2007 for å drive merkenøytral opplysningsvirksomhet på vegne av alle aktørene i verdikjeden. Formålet er å øke kunnskap om og fremme forbruk av korn, mel, brød og andre bakervarer hos forbrukere og andre målgrupper.
  • har som mål å øke kunnskapen om hvor viktig sunne bakervarer og kornprodukter er i det daglige kostholdet. OBK forholder seg alltid til de til enhver tid gjeldende offentlige kostholdsråd.
  • er et aksjeselskap eid av Norske Felleskjøp BA, Norkorn, Baker- og Konditorbransjens Landsforening og Norgesmøllene AS.
  • er finansiert gjennom omsetningsavgiftsmidler på korn og direkte tilskudd fra møller og bakere. Omsetningsavgiften forvaltes av Omsetningsrådet og administreres av Landbruksdirektoratet.

Kilde: OBK

I saksfremlegget til generalforsamlingen kommer det også frem at BKLF er skeptisk til OBKs oppnådde resultater.

— Jeg har registrert BKLFs vedtak og synes det er beklagelig, sier styreleder i OBK, Lars Fredrik Stuve, til Bakeri.net.

Han tolker vedtaket som at foreningen fremover ønsker å ta mindre økonomisk ansvar for OBK.

— Dette kom imidlertid ikke som en stor overraskelse på oss, så vi er allerede i gang med å finne gode løsninger for fremtiden, forteller Stuve.

Vil ha med de store

Neste styremøte i OBK finner sted 18. mai, og der vil Stuve foreslå å igangsette et arbeid for å få de store industribakeriene med ombord – både på eiersiden og finansieringssiden. BKLF mener også at de store bedriftene som står for det meste av omsetningen i bransjen bør ta en større del av OBK-regningen.

— Vi har hatt noen møter og fått til en god dialog med Bakehuset og Goman, forteller Stuve.

Han mener at Bakehusets utmeldelse av BKLF i fjor utgjør en mulighet for OBK.

— Bakehuset signaliserte jo at BKLF burde satse mer på OBK. Bakehuset har forøvrig gjort en kjempejobb med markedsføring selv, og har muskler nok til å klare seg alene. Vi håper imidlertid at de ser verdien av å samarbeide med oss om generisk markedsføring i tillegg.

På tross av flere utfordringer er styreleder Lars Fredrik Stuve optimistisk med tanke på OBKs fremtid. Foto: Felleskjøpet

På tross av flere utfordringer er styreleder Lars Fredrik Stuve optimistisk med tanke på OBKs fremtid. Foto: Felleskjøpet

Generisk markedsføring

Stuve viser til at de fleste forskningsstudier om effekten av generisk markedsføring konkluderer med at dette er svært lønnsomt og effektivt.

Han stiller seg derfor skeptisk til BKLFs plan om å drive mer av informasjonsarbeidet selv i sine egne kanaler.

— Det kan sikkert bidra til mer oppmerksomhet rundt BKLF som organisasjon, og jeg skjønner at BKLF ønsker oppmerksomhet. Men for å vinne frem i konkurransen om forbrukernes tillit tror jeg OBK er mye mer egnet, sier Stuve, som mener at BKLF får mye igjen for å støtte OBK.

— Har oppnådd veldig mye

— Vi mener at vi har vært det mest kostnadseffektive opplysningskontoret, og at vi har oppnådd veldig mye. Vårt budsjett er på mellom tre og fire millioner kroner. Til sammenligning har Opplysningskontoret for kjøtt og egg et budsjett på mellom 70 og 80 millioner kroner i året.

Stuve viser også til analyser som tyder på at OBK får god uttelling i media i forhold til ressursinnsats. Beregnet annonseverdi av redaksjonell omtale i 2016 var på 29,3 millioner kroner.

OBK har et vedtatt budsjett for 2017 på 4,1 millioner kroner, og Stuve forteller at de kjører på som planlagt.

— Samtidig har vi altså fokus på å finne gode løsninger for fremtiden, og det vil vi nok bruke resten av 2017 på. Mye er usikkert, men vi er uansett optimistiske med tanke på OBKs fremtid.