Tiril Sjåstad Christiansen følger usolgte brød og bakervarer fra butikk og tilbake til bakeriet i episoden om brødsvinn i NRK-serien Matsjokket.

Brødsvinnet: Returordningen bør utfordres

I sin siste rapport om matsvinn, peker på Matvett på at returordingen på brød bør utfordres for å senke svinnet.

Publisert Sist oppdatert

Utfordringen er kanskje at kundene har blitt litt bortskjemt når det gjelder akkurat brød.

I går viste NRK programmet Matsjokket som handlet om brødsvinn. Der kom det frem at vi totalt sett kaster i overkant av 104 millioner brød i Norge hvert år.

Tallene er høye og mange forbrukere ble nok overrasket, men for bransjen er tallene kjent.

– Vi er klar over problemet og vi jobber kontinuerlig for å redusere svinnet på brød og bakervarer. Jeg tror det også handler om å bevisstgjøre alle ledd i verdikjeden for å senke svinnet, sier Gunnar Bakke i BKLF.

Må se på returordningen

De nyeste tallene fra forskningen viser at matbransjene har redusert svinnet med 12 prosent i perioden 2015-2018, og dette indikerer at arbeidet i bransjeavtalen går i riktig retning. Med noen varegrupper kastes det mer av enn andre.

Tall fra Matvett og Østfoldforskning viser at om lag halvparten av all mat som kastes i dagligvare, er brød og brødvarer.

– I husholdningsleddet er bakervarer og frukt og grønt de varegruppene det kastes mest av og i dagligvarehandelen er det også bakervarer og frukt og grønt som er varene med det største svinnet, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett.

For å møte utfordringene og få ned svinnet, mener Matvett at det bør fokuseres på de store varegruppene målt i volum på tvers av verdikjeden, som nevnte brød og bakervarer samt frukt og grønnsaker.

Mat må ikke brukes som hyllevarmere på hotellbuffet og i butikk/bakeri. I tillegg må det bli større forbrukeraksept for et smalere utvalg mot slutten av åpningstiden i butikk og på buffet. Returordningen på brød og frukt og grønt bør utfordres.

Må bedre bestillingsrutinene

For å redusere svinnet fra dagligvarebutikker må blant annet returordningen ses på. Butikkene må kanskje være mer nøyaktige i bestillingene og forbruker må innfinne seg med at det ikke er ferske brød i butikkene fra kl. 07 til kl. 23 hver dag.

Eksempelet i Matsjokk-episoden var fra en Coop Extra butikk, hvor man fikk se hvordan de usolgte brødene kjøres tilbake til bakeriet, hvor de ble produsert kort tid i forveien.

– Utfordringen er kanskje at kundene har blitt litt bortskjemt når det gjelder akkurat brød. De forventer å finne det brødet de liker best, helt fersk, fra butikkene våre åpner og frem til stengetid. Hvis de ikke finner sitt ferske favorittbrød, ja da går de ofte til en annen butikk. Brød er en utrolig viktig varegruppe for at kundene skal velge oss, og da er det vanskelig å være den første som ikke tilbyr ferske brød hele dagen, selv om det kan bidra til redusert svinn, sier Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge.

Hva med frossent?

I Coop jobbes det for å senke svinnet og diverse løsninger skal prøves ut.

– Når det er sagt jobber vi med forskjellige løsninger for å redusere svinnet på brød og bakervarer. Vi har blant annet tatt i bruk automatisert varesupplering, som har bidratt til at vi så langt i 2019 har senket svinnet med 15 millioner kroner. Så bedre bestillingsrutiner kan bidra til å senke svinnet. Vi ser også på muligheten for om vi skal teste et utvalg av fryste brød, mange legger jo uansett de ferske brødene i fryseren når de kommer hjem fra butikken. En del av våre butikker selger også gårsdagens brød til redusert pris, samt at vi de senere årene har investert 30 millioner kroner i baketeknologi som gjør at brødene holder seg ferske lengre, og dermed lever de lengre hjemme hos forbruker, sier Kristiansen, som understreker at alle retur-brød til Goman går til bønder som benytter det i dyrefôr.

Bra at problemstillingen settes på dagsorden

– Jeg har også lyst til å rose NRK for at de setter fokus på ting som er vanskelig for oss som aktør i dagligvarebransjen å løse på egenhånd. Vi må sette søkelys på holdninger og bevisstgjøring for at vi sammen med kundene våre skal klare å løse utfordringen med svinn på brød og annen mat, sier Kristiansen.

– Det er bra at NRK med slike program setter fokus på ting som kan få forbrukere til å øke bevisstheten omkring matsvinn. Vår bransje som produserer viktige næringsrike og dagsferske bakervarer har et særlig ansvar for at svinnet i verdikjeden begrenses best mulig. Jeg er derfor glad for at mange av våre bakeri allerede har tatt i bruk «Too Good Too Go» og er nå med å rulle ut bevistgjøringskonseptet «Kutt Matsvinn 2020». BKLF vil ha et stort fokus på bærekraft for vår bransje i årene fremover, sier Gunnar Bakke.

Powered by Labrador CMS