Kommentar fra Anne Brith Davidsen

Nå skal det sies at navnet mitt ikke var nevnt, men når overskriften lyder: «Spar meg rosabloggerne» og et bilde av meg er brukt blir det lett trukket assosiasjoner til meg ettersom jeg driver en av Norges største kakeblogger.
Jeg var overrasket fordi jeg rett og slett aldri har blitt oppringt av dere og aldri fått spørsmål om å komme med en eneste kommentar på innholdet.

Rosablogger

Først må jeg nesten fortelle hva en rosablogger er. Thomas Moen beskriver dette nokså flott: «En jente i relativt ung alder som bruker bloggen sin til å fortelle verden hva hun har på seg, hva slags sminke hun foretrekker, samt hvor kjedelig skolen er, da kun dette og ingenting annet». Vi som blogger om kaker som tilfeldigvis har en rosa blogg er ikke rosabloggere!
– Flere rosabloggere har rettet kritikk mot bransjen for lite kreativitet. Det er mulig det kommer kritikk til tider, men i en slik artikkel hvor mange bloggere blir avbildet synes jeg du burde tatt deg tid til å beskrive kritikken vi skulle ha kommet med. Hva har vi sagt – eventuelt hva har vi skrevet – som gjør at dere føler dere kritisert?
Personlig er jeg kritisk til den korte opplæringstiden en konditor har. Personlig er jeg kritisk til mangelen på opplæring i salg og markedsføring og personlig er jeg kritisk til bruk av halvfabrikata. Og jeg tror at når du tenker deg om så finnes det en del konditorer i Norges land som rett og slett ikke duger! Men slik er det i alle yrkesgrupper. Noen briljerer og blir tatt ut på landslaget, mens andre sliter og tenker at så lenge lønnen blir utbetalt den 20. hver måned så er det greit.

Hva finnes på bloggene?

Sitat: – Jeg vet ikke hva som er på disse sidene av og til. Du har tydeligvis ikke fulgt noen bloggere. La meg dele litt informasjon fra en rosablogger kalt «Kakepiken.no». Kakepiken forklarer her hvordan fudge lages og dette er en liten del av hennes forklaring: «I denne fasen er det viktig å røre i massen kontinuerlig til fargen går fra den glinsende karamellfargen til den matte fudgefargen som vi er ute etter. Dette tar fra 15 – 20 min. Pass på å røre gjennom alt om og om igjen. Du skal stoppe å røre når massen såvidt renner tilbake og får en jevn overflate. Det du gjør er å kontrollere krystalliseringen av sukkermolekylene med røringen slik at alt krystalliseres på likt og ikke kun her og der. Sukkermolekylene som ble brutt ned i kokefasen vil nå finne sammen igjen og da får vi fudge-konsistensen. Fugde er fysikk!»
Det er mange bloggere som faktisk har blitt nerder når det kommer til forklaringer og oppskrifter. Det finnes mange flotte, informative blogger hvor oppskrifter beskrives veldig tydelig og konkret og hvor man går i dybden og faktisk er på samme nivå på forklaringer som fagfolk!
Du spør om vi tenker smak, konsistens og kvalitet? Jeg kan kun snakke for meg selv og jeg kan svare klart og tydelig «Ja!» på alle disse spørsmålene. Hvis du også leser en av mine oppskrifter så vil du se at ordet smak og konsistens ofte er brukt. Jeg tør nesten påstå at jeg er mer opptatt av smak og konsistens nå enn jeg var for fem år siden før jeg startet og blogge og det er faktisk det bloggingen har gitt meg. Fokus på smak.
Jeg må spørre dere tilbake da: Hva er best? Egg fra bonden som ble klekket for en natt siden slik jeg personlig bruker eller egg fra konditorleverandøren på kanner á fem liter? Vaniljekrem laget fra bunnen eller ferdig vaniljekrem i pose rett fra leverandør? Jeg kan fortsette i det uendelige og de lærde og ulærde vil nok alltid strides. Det bør vi og du ha respekt for.
Artikkelen generelt synes jeg er preget av at du ikke har satt deg inn i innholdet på bloggene. For meg var bloggingen en start. Ja, jeg startet å bake hjemme og tok fancy bilder. Jeg fikk mange følgere. Derfor ble jeg sponset også, men det betyr ikke at jeg ikke har interessen og tenker på fagkunnskapen.

Hva om vi snakket positivt…

I de årene jeg har blogget har jeg lest alle fagbøker jeg har kommet over. Jeg har fordypet meg i flere hundre sider om marengs, samtidig som jeg har villet lære meg faget. I dag, fem år senere, driver jeg Villa Perlesukker As, baker på et godkjent og delvis sponset kjøkken. Jeg blogger fremdeles innimellom, men når jeg i dag ser tilbake på mitt første driftsår med et lite konditori har det vært tøft. Det har ikke vært en rosa sky, ei heller dager hvor jeg har kunnet bruke åtte timer på én type cupcakes. Og jeg har heller ikke drevet svart.

Hver eneste er laget fra bunnen, med smaksbaser laget av sitroner som igjen alltid blir kokt for å få en deilig smak på det som igjen raspes av. Jeg pensler hver enkelt cupcake med en sitronlake eller annen smakslake og pynter dem med frosting på basis av hvitsaus og til slutt pyntes de med egenstanset pynt. Mine franske makroner ser ikke ut som Pascals, men vi har solgt nesten 30 000 av disse i løpet av de første ti månedene og tilbakemeldingene vi får er at de holder høy standard. Faglært eller ei så er jeg stolt av det!
Jeg er alenemor til fire barn, driver et AS, tar ikke ut lønn og jobber ca 12 timer hver eneste dag, også helger. Livet mitt er langt fra livet til en rosablogger. Jeg synes konditorer og bakere skal åpne armene og invitere oss ufaglærte inn på deres arena. Vær glade for all bakeglede og fokus på kaker som spres. Fortell oss det vi kanskje ikke vet, i stedet for å snakke nedlatende om oss.
Da kan det hende at dere får et innblikk og vil lære av oss hvordan vi faktisk har klart å få våre flere tusen følgere. Per i dag har Villa Perlesukker ca 40 000 følgere på Instagram og Facebook. Kanskje flere bakerier og konditorier hadde hatt nytte av opplæring i sosiale medier? 90 prosent av vår omsetning kommer nemlig fra sosiale medier. Sykt, men sant!
Jeg husker veldig godt da jeg for noen uker siden fant ut at Lars Lian, som jeg ser umåtelig opp til, var kommet på Instagram. Jeg ble så glad at jeg i min entusiasme postet et av hans bilder og fortalte mine 24 000 følgere at de måtte følge ham fordi han er den flinkeste jeg vet om. Resultatet lot ikke vente på seg og han fikk den dagen over 1000 nye følgere.
Hva om vi snakket positivt om hverandre og hjalp hverandre i stedet for å finne feil og mangler hos hverandre? Det er noe jeg tror vi alle hadde vunnet på!