Hege Augestad
Hege Augestad drev sitt eget konditori, Augestad Håndverkskonditori, fra 2018 til 2022.

– 58 tilsetningsstoffer? Null stress.

Konditor og ernæringsfysiolog Hege Augestad forsvarer innholdet i Bakehusets marsipankaker.

Publisert Sist oppdatert

I forrige uke rettet matinfluenser Kristoffer Gregersen et kritisk søkelys mot innholdet i fryste marsipankaker fra Norges største bakeri, Bakehuset. Gregersen og mange andre synes det er skremmende at innholdsfortegnelsen til produktet Marsipankake 8bit fryst lister opp hele 58 ulike tilsetningsstoffer og over 130 ingredienser totalt. 

Rikskjemiker Alexander Sandtorv sier at 130 ingredienser er "veldig mange", og at det gjør ham trist på vegne av konditoryrket. Han mener dessuten at Bakehuset driver med villedende og uærlig kommunikasjon fordi de fremhever viktigheten av håndverk og tradisjoner på nettsiden sin.

Innholdet i fryste marsipankaker fra Bakehuset har vært gjenstand for debatt den siste tiden.
Innholdet i fryste marsipankaker fra Bakehuset har vært gjenstand for debatt den siste tiden.

Uproblematisk

Men denne uken har Bakehuset fått støtte fra uventet hold. Hege Augestad er ernæringsfysiolog, konditor og tidligere driver av Augestad Håndverkskonditori. Nå bruker hun sin ekspertise i konditorfaget til å holde kurs og hjelpe bakeglade nordmenn til å lykkes med franske klassikere som sitronterte og makroner. 

Augestad sendte denne uken ut et nyhetsbrev som hadde tittelen Kake med 58 tilsetningsstoffer? Null stress. Hun synes nemlig ikke det er problematisk at Bakehusets frosne marsipankake inneholder såpass mange tilsetningsstoffer og ingredienser generelt.

11 grunner

– Nei, det er ikke noe problem med 130+ ingredienser i en kake, skriver Augestad, som begrunner synet sitt slik:

1. Frossen marsipankake fra butikken er laget ene og alene for å være billig. Den er for folk som ikke ønsker eller kan bruke så mye penger på kake. Det er firstprice-kake.  

2. Du får hva du betaler for. Alt som er masseprodusert har lav kvalitet. Å klage på ei kake i frossendisken på dagligvaren er litt som å forvente prima gelato når du åpner en boks med tress. Eller å plukke med seg en billig chilener fra polet og stusse over at den ikke har samme håndverket som en barolo.

3. Hva gjør en kake billig? Det brukes konserveringsmidler og stabilisatorer i huet og ræva (så den tåler frysing og holder lenge) og ting som går kjapt: Kakemikser, ferdig kjøpt syltetøy, ferdig kjøpt pynt, svært enkel pynt på selve kaka.

4. «Men hallo, den kosta jo nesten like mye som ei kake fra et ordentlig konditori?» Det er fordi dagligvaren har lagt påslag på prisen. Du må sammenligne innkjøpspris til dagligvare vs utsalgspris direkte fra konditori. Da snakker vi!

5. Dessuten er det arbeidet som koster mest (kakene er ikke stablet og smurt opp med roboter), så prisen vil være forholdsvis høy nesten uansett.

6. En annen ting å merke seg er at de fleste «vanlige» konditorier bruker kakemikser og ferdigfyll (ganske krise, men det er en annen diskusjon). Skal billig-elementet komme tydelig fram, må butikkaker sammenlignes med et skikkelig håndverkskonditori som bruker ekte sukkerbrød og hjemmelaget fyll (da kan du slenge på et par hundrelapper til).

7. «Men alle de tilsetningsstoffene er litt skremmende, eller?» Kake har ikke akkurat noen stjerne i kostholdsrådene fra før, og en bør bekymre seg for langt andre ting enn tilsetningsstoffer hvis det går mye i billigkake. ;) (Dessuten tillates ikke tilsetningsstoffer ved at en eller annen ufaglært gnom stikker fingeren i lufta. De er nøye testet og drøftet av kompetente fagfolk!)

8. «Men den lista med e-stoffer er jo lang som et vondt år? Og DRIVGASS, wtf?!» Tid for opplæring i matvaremerking! Størsteparten av tilsetningsstoffene på etiketten er for pynt som KAN inngå i Bakehusets produkter, men ikke nødvendigvis gjør det på marsipankaka. Sånn er det med merkeregelverk! Lista er lang fordi ulik pynt har ulik farge, og derfor ulikt E-nummer. La meg forklare: Brukes det en blå marsipanrose den ene dagen, har den blåfargen ett e-nummer. Hvis det neste dag brukes en gul rose, har gulfargen et annet e-nummer. Rent praktisk har det ikke noe å si, men produsenten er pliktig til å merke med riktig farge. Og hvem orker styret og kostnaden med å ha en egen etikett for hver av de ulike 30 fargene? Da lager du heller en etikett med en lang liste over potensielle farger! Og drivgass? Nei, det er ingen som pumper gass inn i kaka di. Drivgass står oppført pga pynt med metalliske farger, farger som sprayes på. Den gassen har nok fordampet innen pynten når munnen din.

9. «Ville du laget en sånn kake med stolthet?» ABSOLUTT IKKE! Men så hadde heller ikke målet mitt vært å lage kaker som folk flest hadde råd til. Da jeg drev konditori, lagde jeg bare exclusive shit for dedikerte matelskere!

10. «Er det ikke litt kleint at Bakehuset kaller kakene sine for ekte håndverk?» Ja og nei! Selve monteringen av kakene er håndverk. Du må steke og skjære bunnene riktig selv om det er kakemiks, og selv krem med stabilisator kan skille seg. Du må kunne kjevle og trekke marsipan korrekt. Men håndverket stopper der. Kakemikser, billig ferdigsyltetøy og ferdigpynt har selvsagt ingenting med håndverk å gjøre! Jeg skulle gjerne sett at Bakehuset var ærlige på at de ønsker å lage kaker som koster minst mulig, og hva de må gjøre for å få det til.

11. « Så.. Du virker ikke sånn superprovosert?» Frossen marsipankake fra dagligvaren er et billigprodukt med tilsvarende billig innhold, laget for kunder med null lidenskap for mat. Det er kjernen: Jeg tar det for det det er, og sammenligner det ikke med skikkelige saker.

(Listen er gjengitt med tillatelse fra Hege Augestad.)

Powered by Labrador CMS