Gammel teknologi møter ny teknologi, oppsummerer Trygve Nesje. Sjefen på Holli Mølle maler på gamlemåten, men selger på nymåten. Melet er malt på steinkvern, mens det er sosiale medier som bringer inn mulige kunder fra hele verden.

Surdeig og Instagram

– De som er gode på surdeig rundt omkring i verden, de er jo på Instagram. Det finnes ikke noen landegrenser der, konstaterer Nesje.

Den gamle måten å male på, den er midt i blinken for hypertrendy surdeigsbakere.

– Det virker som om det melet vi produserer, fungerer utrolig godt med surdeig. Der er de i en helt annen grad avhengige av enzymaktiviteter og bakterier. Det handler nok om måten vi maler på, sier Nesje.

Ille bra med Japan

Den første kontrakten på den andre siden av kloden kom temmelig brått på. – Plutselig kom en japaner på døra her, så signerte vi en ordreavtale på 20 tonn med mel, som Trygve Nesje har sagt det til Smaalenenes Avis.


Se video om: Holli Mølle vil ut i verden


Det var samarbeidet med Ille Brød i Oslo, som har 34 000 følgere på Instagram, som sørget for besøk fra Tokyo. Dermed skal det bakes med norske råvarer på Five Cups Co i den tradisjonelle håndverkerbydelen Yanaka i den japanske hovedstaden.

Australia og USA

Flere internasjonale kunder er på gang.

– Vi har hatt den råeste surdeigbakeren i London på døra. Vi har hatt henvendelser fra Island, Australia og Tsjekkia. I tillegg får vi eposter hit når noen skal dra i gang noe i USA, forteller han.

De første 20 tonnene går med containerskip fra Bremerhaven til Yokohama. Sendingen er det minste problemet.

– Fordelen er at de bakeriene vi snakker om her, er jo ikke industribakerier. Dette er håndverksbakerier som ikke bruker voldsomme volumer. Mer som kunstnere å regne. Vi synes likevel det er en anerkjennelse å få forespørsler fra hele verden, sier Trygve Nesje.

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Vest Vind Media

 

 

Dyrker mer landhvete

Han er ikke redd for kapasiteten, heller.

– Vi knekker jo fort opp sånne volum. Utfordringen er at vi er avhengige av å spille på lag med dyrkerne våre, som skal ha dette i bakken. Hvis det nå plutselig, etter våronna, eksploderer med mange hundre tonn av noe som er litt sært, da kan det hende vi må si «velkommen tilbake i 2019», sier han.

Men foreløpig er det tid til å legge kabal. Heller ikke i Østfold er våronna unnagjort.

– Jeg ser for meg at vi skal ta høyde for noe mer Ølandshvete og Dala landhvete. Det er dét mye går på nå. På svedjerug, emmer og spelt har vi allerede tatt høyde for ganske bra økning, men så tror jeg altså at vi skal vri på litt mer av disse landhvetesortene, sier Trygve Nesje.