Hun vet ikke helt om hun skal si det høyt, men: Bakeriet har ikke noen bevisst strategi på mangfold.

– Vi ansetter dem som er interesserte i jobben og som kan gjøre en god jobb. Vi ser på intuisjon, magefølelse og ønske om å utføre arbeidet. Hvis det er et arbeid som de kan læres opp til her, så er det ikke noe problem, sier Marianne Walderhaug.

Da snakker hun om de jobbene som det går an å gjøre uten svennebrev. – Noen plasser bør man ha fagkompetanse, understreker hun.

Innvandrerkompetanse

Marianne Walderhaug liker å reise selv, og hun har utdannet seg utenlands. Det har lært henne at en jobb kan gjøres like bra uansett om man ikke kan skrive veldig godt norsk.

19. november blir det klart hvem som får de nasjonale mangfoldsprisene.

19. november blir det klart hvem som får de nasjonale mangfoldsprisene.

Den lærdommen har ført Martin Walderhaug eftf. helt frem til årets mangfoldspris for små og mellomstore bedrifter i Møre og Romsdal. Bedriften har «imponert juryen ved sin bevisste og systematiske holdning til å tilrettelegge familiebedriften for nye tider», heter det i begrunnelsen.

Imdi, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, står bak Mangfoldsprisen. Prisen deles ut til bedrifter som utmerker seg ved å bruke kompetansen til innvandrere.

Mellomstasjon eller karriere

Walderhaug begynte med et samarbeid med voksenopplæringen og fortsatte med Nav. Mange av dem som har vært i praksis hos bakeriet, er fast ansatt i dag.

– Så lenge du kommer inn i en rutine og får god opplæring, så løser vi de fleste problemer. Ikke alle lander i bakeribransjen for evig og alltid, men det er viktig at de blir integrert når de kommer til Norge, at de kan gjøre en god jobb og at de får referanser, sier Marianne Walderhaug.

Etter at de har arbeidet en stund hos henne, velger noen å gå tilbake til skolen. Andre satser på en jobb med det de allerede er utdannet til, mens noen blir. Rundt halvparten av de 20–25 som står på lønningslisten, har utenlandsk opprinnelse. De kommer fra sju forskjellige land.

Hverdagen

Språket er ikke noe stort problem, mener sjefen. Når en av kollegene er Rolf Inge Oftedal, som er døv og kan trenge å lese på munnen, er det likevel greit å holde seg til norsk som hovedspråk.

Marianne Walderhaug er overrasket over prisen. – Jeg trodde det var slik hverdagen skulle være! sier hun. – Jeg hadde aldri klart meg uten de gode, gamle, norske medarbeiderne, men det er veldig bra å få andre innspill i hverdagen. Det gjør at vi blir litt mer tolerante.

De nasjonale mangfoldsprisvinnerne offentliggjøres 19. november.

Kakene fra Walderhaug er enda mer mangfoldige enn staben.

Kakene fra Walderhaug er enda mer mangfoldige enn staben.

Foto: Martin Walderhaug eftf.