Vurderer å gi opp bakeriet

Waagans Bakeri og Konditori på Tynset har lange tradisjoner som familiebakeri. Bakeriet har to fulltidsansatte i bakeriet, en fra Polen og en fra Nederland. Begge er fagutdannet og har jobbet i bedriften i over 15 år og snakker norsk. Anne Flemsæterhaug Waagan har ansvar for butikken sammen med to andre. Waagan overtok det familieeide håndverksbakeriet i 2018. Da sa hun opp en trygg jobb som sykepleier i Oslo og flyttet til hjembygda. Selv tok hun flyttelasset med seg til Tynset. Det er det ingen andre som vil gjøre og det har blitt et kjempestort problem for bakeriet. Nå er det hennes far Kjell på 72 som trår til for å få kabalen til å gå opp.

Slutter å svare

– Vi har strevd med rekruttering i mange år. Jeg begynte her i 2018, men før det har også mine foreldre slitt med å skaffe kvalifisert arbeidskraft til bakeriet. Siden jeg begynte i bedriften, har vi prøvd å skaffe både baker og konditor. Vi har lyst ut lokalt og nasjonalt, vi har brukt rekrutteringsbyrå, vi har vært på Nav og våre ansatte har prøvd å spre dette i sine nettverk. Blant annet har vi prøvd å rekruttere fra Nederland, siden vi allerede har en nederlandske baker i bedriften. Vi har også prøvd å få tak i lærlinger. Alt dette har vi gjort uten resultat. Vi føler egentlig at vi har gjort alt som er mulig å gjøre, og at vi stanger hodet i veggen.

– I disse prosessene har vi fått en god del søkere. Flere av dem har også hatt fagkompetanse, men de slutter bare å svare deg. Vi hører kort og kort ikke mer fra dem, hverken på telefon eller e-post.

– Hvorfor trekker de seg?
– Jeg vil jo gjerne vite hvorfor. Derfor har jeg spurt dem det gjelder, men har heller ikke fått svar på det. Jeg har også i flere slike tilfeller spurt om det går bra med vedkommende og om det har skjedd noe. Også det har forblitt ubesvart. Jeg tenker at det er vanlig høflighet å si at man ikke er interessert. Selvsagt respekterer jeg at de ikke velger å jobbe hos oss, men jeg hadde satt pris på om vi kunne få den beskjeden, i stedet for at det blir stille i den andre enden.

Mye å tilby

– Hva tenker du selv om hva som kan være årsaken?
– Jeg tror det handler om at veldig mange vil oppsøke storbyene. Jeg tenker at det blir færre og færre håndverksbakerier hvis ingen vil flytte til de stedene de finnes. Jeg mener at det er mange fordeler med å jobbe i et lite bakeri. Her får du fort ansvar og får utfordret seg selv. Det er heller ikke rift om kurs og andre arrangementer vi sender våre ansatte på. I et lite bakeri som vårt blir du veldig inkludert i alt som skjer. På et håndverksbakeri får du virkelig bruk for kompetansen du har skaffet deg i løpet av skole og læretid.

– Er det betingelsene som skremmer?
– Jeg tror ikke det. Vi hadde en baker innom som også hadde søkt i Oslo. Da viste det seg at lønnen var høyere her hos oss. I tillegg er det mye billigere å bo her. Du trenger ikke å bruke kollektivtrafikk i disse korona-tider. Du kan gå, sykle, ta sparken eller bil, om du har. Vi tror også vi har attraktive arbeidstider. Som baker begynner du 04.30 og jobber til vekselvis 12 og 13, samt annenhver lørdag. En baker hos oss jobber aldri kveld eller natt og aldri søndager. Og er du glad i naturen, er du midt i et eldorado. Og så har Tynset fått bystatus nå, om du vil bo i by, sier Anne med et smil.

– Kjempefrustrerende

– Hva tenker du om situasjonen dere er oppe i når det gjelder rekruttering?
– Det er kjempefrustrerende.

– Hva er løsningen om dere ikke lykkes med å skaffe en baker eller en konditor?
– Jeg har tenkt mye på det. Vi må kanskje holde stengt flere dager i uka slik at våre ansatte får fritiden de har krav på. I verste fall må vi rett og slett legge ned hele bakeriet. Og det utelukkende for at vi ikke greier å skaffe fagfolk. Vi har alt annet. Vi har lokaler, gode leverandører, gode produkter, en solid kundemasse, stabil økonomi og flinke ansatte både i bakeriet og i butikken. Det er altså kun den ene fagpersonen vi mangler.

Ønsker å utvikle bedriften

De altoverskyggende utfordringene med rekrutteringen gjør at bedriften ikke kan utvikles slik eierne ønsker.

– Jeg er med i Fram-prosjektet for bakeribedrifter med fokus på vekst og utvikling. Det er veldig vanskelig å ha det fokuset når jeg ikke greier å skaffe fagfolk i produksjonen. Jeg kan ikke planlegge vekst og utvikling når jeg ikke vet om jeg kan levere det kunden vil ha. Jeg må innrømme at jeg blir sittende på kvelden å tenke og gruble på hvilke løsninger vi har.

Kan bli tvunget til å avvikle

– Hvor lenge orker du å vente på at dere får en ny baker eller konditor som vil jobbe i bedriften?
– Det kommer helt an på min far. Det er han som får den siste brikken til å falle på plass ved å hjelpe til i ferier og på fridager. Når han ikke orker mer, og hvis jeg ikke har fått med noen til da, så vet jeg ikke. Hadde det ikke vært for min far, så hadde vi jo ikke klart oss nå heller.

– Hva er håpet?
– At en baker eller konditor ringer oss eller sender oss en e-post og sier at han eller hun er interessert i å jobbe her. Eller en lærling som virkelig er interessert i å jobbe som baker eller konditor. Når det gjelder lærlinger er vår erfaring at de er lite interessert i å flytte på seg. Mange av oss foreldre syr puter under armene på barna våre. De fleste vil nok ha barna rundt seg så lenge som mulig, men mange unge går glipp av gode muligheter på den måten. Det er frustrerende å vite at det finnes ledige lærlinger som ikke er interessert i å flytte på seg.

– Er det enklere å være sykepleier?
– Ja, akkurat nå er det nok det.