Vil tvinge frem merking med opprinnelsesland

Kan vi anta at brød som kalles «Hallingbrød» og «Norsk fjellbrød» er laget av norske råvarer, spør Norges Bygdekvinnelag i en pressemelding, der de selv besvarer spørsmålet slik:

«I dag er det ikke krav om opprinnelsesmerking av brød og bakervarer, så hvor ingrediensene kommer fra vet bare møllene og bakeriene. Det vi vet, er at vi importerer mellom 30 og 60 prosent av matkornet vårt fra utlandet.»

Generalsekretær Cesilie Aurbakken utdyper hva Bygdekvinnelaget mener:

– Som forbrukere er Norges Bygdekvinnelag opptatt av å få vite hvor maten vi kjøper kommer fra. For oss er det derfor et mål å få opplyst på forpakningsinformasjon, etiketter og produktomtale opprinnelseslandene til innsatsfaktorene i brødet, på lik linje med kjøtt, frukt og grønt. Som en tradisjonsbærer av matkultur og forkjemper for god merking av matvarer, er vi opptatt av at forbrukerne kan ta bevisste og opplyste valg i sine matinnkjøp. Opprinnelsesmerking av brød og bakervarer vil være et viktig bidrag for å øke andelen norsk korn i brød og bakervarer.

Ikke lov å villede

Det er i utgangspunktet frivillig å merke brød og bakervarer med opprinnelse. Men Aurbakken har merket seg en regel om opprinnelsesmerking i matinformasjonsforskriften:

– Om utelatelse av opplysninger kan villede forbrukeren til å oppfatte hvor produktet kommer fra eller det formidles opplysninger som kan gi inntrykk av at produktet har en annen opprinnelse, er det obligatorisk å angi opprinnelsesstat eller opphavssted, forteller hun.

Seniorrådgiver Nina Lødrup i Mattilsynet forklarer:

– Dersom et brød heter «Innlandets beste brød» og er merket med «bakt i Norge», skal produsenten opplyse om opprinnelsen til hovedingrediensen i brødet om den kommer fra et annet land. Det kan være at brødet er bakt i Norge, men at melet kommer fra EU, et land eller en region. Da skal emballasjen eksempelvis merkes med «bakt i Norge med mel fra Tyskland».

Emballasjen skaper vansker

Når bakeriene får levert mel fra Norgesmøllene opplyses det om opprinnelsesland i produktanalysen som bakeriene får sammen med leveransen.

– Men bakeriene er ikke så opptatt av opprinnelse. For bakerne er jevn melkvalitet det viktigste, påpeker Inge Sandven, som er pensjonert laboratoriesjef i Norgesmøllene.

Markedsdirektør i Bakehuset, Gry Thomsen, forteller at deres brød og bakervarer ikke er merket med opprinnelse fordi mange av råvarene kan komme fra ulike steder/land gjennom sesongen eller fra år til år. Dette varierer utifra hvor stor andel av det norske kornet som kan brukes til matmel, hvor god avlingen er og/eller tilgangen til råvarer fra ulike land.

– Dersom vi skulle oppdatert emballasjen hver gang vi må kjøpe inn en råvare fra et annet sted, så blir det veldig kostbart. Det kan også føre til at større mengder emballasje må kastes, noe som ikke er bra for miljøet. Fra vi leverer en fil til trykkeriet til posen blir trykket tar det fem til 12 uker. Dessverre er det ikke mulig for oss å holde denne informasjonen oppdatert til enhver tid, da det er altfor mange faktorer som påvirker hvor råvarene kommer fra, forklarer hun.

En tredjedel er importert

Det er i utgangspunktet heller ikke noe krav til opprinnelsesmerking av importert halvfabrikata, halvstekte produkter og frosne deiger fra utlandet.

Denne importen har lavere toll fordi produktene faller inn under RÅK-ordningen i EØS-avtalen. Ordningen innebærer at det i prinsippet er frihandel mellom EU og Norge på bearbeidete landbruksprodukter. Samtidig er det lov å bruke toll og subsidier for å stimulere bruk av norske varer. Tollen er likevel lav, og det er bare et begrenset antall norske varer som får priskompensasjon. Den lave tollen gjør det fordelaktig å importere frosne deiger og halvstekte brød.

– En tredjedel av brødet og bakevarene vi spiser i Norge, målt i melmengde, kommer fra slike importerte varer, opplyser Eli Reistad i Felleskjøpet Agri.

Brødet er ikke så norsk som vi tror, konkluderer Cesilie Aurbakken i Bygdekvinnelaget. Hun kommer med en klar oppfordring til folket:

– Vi må sammen bruke våre stemmer til å tvinge frem merking med opprinnelsesland og et større tilbud av norske brød og bakervarer merket med Nyt Norge.