Forskningsprosjektet Breadpack eies av Cernova/Norgesmøllene. Prosjektgruppen består av Østfoldforskning, Nofima, PFI (Paper & Fiber Reseach Institue), Stenquist og Billerud Korsnäs. I tillegg er BKLF observatør i prosjektgruppa.

Sofie Østergaard er senior industridesigner i Norgesmøllene og forsker på forbrukeratferd og preferanser for brød, emballasje av brød og svinn i denne kategorien. Østergaard presenterte Breadpack under Cerealfagdagen.

1000 personer spurt om vaner

Prosjektet har samlet all relevant informasjon om matsvinn relatert til ferske bakervarer i Norge. Det er også utført forbrukerundersøkelse på et representativt utvalg norske konsumenter. Det er utført baketester og tester av eksisterende emballasjematerialer for å ha basis for å utvikle eventuelle forbedringer. Prosjektet har også sett på livssyklusen til brød og emballasje, og det er utført laboratoriestudier for å utvikle nye emballasjematerialer.

1000 respondenter er spurt om sitt handlemønster for bakervarer, preferanser for brødkvaliteter, preferanser for emballasje for ferske brød, hvor mye brød de mener de kaster per uke hjemme, hvordan de behandler/oppbevarer brød i hjemmet og betalingsvillighet for bedre emballasjevalg.

Forbrukerne tar feil

Produksjon av mat står for 30 prosent av klimagassutslippene. 40-50 prosent av all mat når aldri en menneskemage. 95 prosent av forbrukerne tror det er verre å kaste emballasje enn mat.

– Her tar 95 prosent av forbrukerne feil siden emballasje kun står for 10 prosent av utslipp i livssyklusen til en matvare, sier Østergaard.

Svinnet av spiselig mat i Norge fordeler seg slik:

  • 60 000 tonn mat kastes hos matindustrien
  • 68 000 tonn mat kastes hos butikkene
  • 231 000 tonn mat kastes hos deg og meg

«Alle» endrer emballasje

Bakeriene bruker årlig betydelige beløp på brødposer. De kan være viktige i kjøpstidspunktet, men varer ikke lenge. Undersøkelsen viser at hele 97 prosent av de som er spurt oppgir at de endrer emballasje på brød.

– Dette indikerer at dagens brødpose ikke fungerer optimalt. Brødposen, slik den er i dag, leverer ikke på forbrukerens krav eller på å faktisk bevare brødet ferskt lenge nok, men har nærmest utelukkende en funksjon som barriere fra produksjonssted og ut i butikk. Brødposen holder ofte ikke lenger enn til skjæremaskinen i butikken. Der velger mange å ha en plastpose på brødet, sier Østgaard.

Ferskhet viktigst

For de spurte er ferskhet langt viktigere enn pris. 26 prosent av forbrukerne i undersøkelsen er opptatt av lang holdbarhet.

De viktigste emballasjefaktorene er å kunne se brødet. 78 prosent synes det er meget viktig eller viktig. Deretter er 60 prosent opptatt av å bevare ferskheten. 40 prosent mener det er viktig med miljøvennlig emballasje/resirkulerbar emballasje.

Adferden i husholdningene

Prosjektet har også sett på adferden i husholdningene. Her viser tallene at 30 prosent aldri/nesten aldri fryser ned brød og 50 prosent rister aldri/nesten aldri brød som er tørt. Hele 60 prosent fjerner originalemballasjen og pakker inn i ny plastpose i hjemmet. 45 prosent pakker brødet inn i plastpose i hjemmet, uten å fjerne papirposen. Halvparten av oss skjærer opp brødet i skiver i butikken, pakker inn i ny emballasje hjemme og fryser ned skivene. Halvparten av de spurte er villige til å betale 1 kroner eller mer for en emballasjeløsning som bevarer ferskheten bedre.

Har funnet lovende materialer

Det er gjort bakeforsøk hos Nofima for å teste både eksisterende emballasje og ny emballasje. Totalt er det testet ni ulike emballasjetyper, hvorav fire er av nytt materiale.

– I prosjektet har vi lært mye om materialegenskapene til stort sett all emballasje brød emballeres med i dag. Vi har lært mye om forbrukerens adferd knyttet til vaner rundt brød. Dette har gitt oss nyttig informasjon som danner grunnlaget for å finne nye emballasjetyper, sier Østgaard, som ikke kan røpe hvilke materialer det nå jobbes med, men bekrefter at de har identifisert nye og lovende materialer for emballering av brød.