Gründerne Nina Eide og Hallstein Storvik har hatt stor suksess med lefsebakeriet Godt og Hjemmelaget AS, som de startet sammen i 2012. Faktisk har bedriften vokst så raskt at Godt og Hjemmelaget AS i fjor ble kåret til gasellebedrift av Dagens Næringsliv. Kriteriene for å kunne kalle seg en gasellebedrift, er blant annet omsetning over én million kroner første året og minst en dobling av omsetningen i løpet av fire år – samt positive resultater.

I fjor omsatte Godt og Hjemmelaget AS for rundt 9,5 millioner kroner og fikk et resultat før skatt på rundt 1 million kroner. Målet er videre vekst.

— Derfor har vi akkurat kjøpt et nytt lokale, og nå snuser vi på dagligvaremarkedet, forteller Nina Eide til Bakeri.net.

Godt og Hjemmelaget AS
  • Lefsebakeri på Holmestrand i Vestfold
  • Startet av Nina Eide og Hallstein Storvik i 2012
  • Kåret til gasellebedrift av Dagens Næringsliv i fjor
  • Har fra høsten av åtte ansatte
  • Produserer tre typer tynnlefser fra Nordland som hovedprodukt: En tradisjonell tynnlefse med smør, melis og kanel, en såkalt konfektlefse som i tillegg inneholder revet fløtemysost samt en litt syrlig sæterlefse med smør, melis og rømme
  • Produserer i tillegg en veldig populær potetlefse, som nesten ikke inneholder noe mel, såkalt møsbrømlefse som er en spesialitet fra Salten i Nordland samt krinalefse, som er en av Norges vakreste lefser

Nytt produkt

Siden oppstarten har Godt og Hjemmelaget holdt til i den gamle butikken på Hynnåssletta i Holmestrand. Det nye lokalet ligger på Barstad og er tre ganger så stort.

— Men for tiden brukes dette lokalet som hybler, så det er en del som må gjøres før vi kan flytte inn, sier Eide.

Hun regner derfor med at de må drive i det gamle lokalet ut året.

— Derfor kommer vi nok heller ikke til å gå inn i dagligvaremarkedet før i neste år. Vi har hele tiden sagt at dersom vi skal inn i dagligvare, så skal vi virkelig være der. Da må vi være leveringsdyktig, og da trenger vi større kapasitet først, forklarer hun.

De har imidlertid allerede utviklet et eget produkt for dagligvaremarkedet som de har fått gode tilbakemeldinger på fra Norgesgruppen.

— Hittil har vi kun solgt lefsene våre på ulike markeder og i nettbutikk. Vi fryser ned lefsene samme dag som de bakes, og så selger vi dem i store pakninger på minst én kilo. Dette har vært en fin måte å selge på fordi det innebærer at vi selger mye til hver kunde, og derfor ikke trenger så mange kunder for å oppnå en god omsetning. Men når man skal inn i et nytt marked, som dagligvaremarkedet, er det også viktig å tilpasse produktet til det nye markedet. Vi har derfor fått laget en fin eske med plass til seks lefsebiter i, som vi håper vil slå godt an i dagligvarebutikker. Vi har allerede vist produktet for Norgesgruppen, og der var de veldig begeistra. Vi ser for oss at vi kan treffe et litt annet kundesegment med dette produktet, forteller Eide.

Foto: Øyvind Fredriksen

Foto: Øyvind Fredriksen

Deler landet

Selv kommer hun fra Vesterålen i Nordland, mens hennes samboer og medgründer Hallstein Storvik er fra Helgeland, lenger sør i fylket. Derfor er det tynnlefser fra Nordland som er hovedproduktet til Godt og Hjemmelaget. Men de lages altså på Holmestrand og selges hovedsakelig i Sør-Norge.

— Vi er to i Norge som bruker den samme lefseoppskriften; kusinen min og meg, og derfor har vi på en måte delt det norske markedet mellom oss. Hun har sagt at hun ikke kommer til å dra lenger sør enn Mo i Rana med sine lefser, så det blir så langt nord vi eventuelt kommer. Bortsett fra på nett da, for der selger vi jo til hele landet.

Godt og Hjemmelaget pleier å være tilstede på større markeder og matfestivaler, som Martnan i Trondheim og Gladmatfestivalen i Stavanger, i tillegg til at de er andelseiere i Bondens Marked i de fleste fylkene på Østlandet. Planen for satsingen i dagligvaremarkedet er først å komme inn i alle Meny-butikkene i hjemfylket Vestfold, og deretter fortsette til Østfold.

— Så blir det egentlig opp til kundene å bestemme hva som skal skje videre. Det er ikke gitt at de små lefsepakningene blir en like stor suksess som de store, sier Eide.

En totalpakke

— Hva er forklaringen på suksessen deres så langt?

— Det er flere forklaringer. Jeg tror suksessen vår skyldes en totalpakke, der vi har gjort mye riktig på mange områder. Viktigst av alt er nok likevel at vi satser på kvalitet, kvalitet, kvalitet, som jeg pleier å si. Selger du et dårlig produkt, vil det kun bli kjøpt én gang. Da må du skaffe deg nye kunder hele tiden, og det er problematisk. Når vi kommer på marked, er det en lang kø av faste kunder som venter på oss. Vi gir også kundene våre en fornøydhetsgaranti, uansett hva som har skjedd. Hvis noen for eksempel har oppbevart lefsene feil, sender jeg dem en ny pakke fordi jeg synes det er for trasig. Men det har vi nok fått mange ganger igjen for, forteller Eide, som legger til at de kun bruker ekte smør i produktene sine.

— Jeg ser at mange lefsebakere henger litt etter i utviklingen ved at de fortsatt bruker margarin. Det liker ikke kundene. Vi kjevler også alle våre lefser for hånd. Det er ekte håndverk kundene vil ha. De vil kjenne den smaken som de husker fra «gode gamle dager». En gang var det en gammel mann som begynte å gråte da han fikk en smaksprøve på standen vår. En slik smak hadde han nemlig ikke kjent siden han var liten og bodde hjemme på gården. Det er mye følelser knyttet til lefser, og for oss er det veldig hyggelig å lage noe som gleder så mange mennesker, sier hun.

Foto: Øyvind Fredriksen

Hjelper andre

Eide fortsetter sin forklaring med at hun akkurat hadde fullført en utdanning som kostøkonom da de startet bakeriet, og at det derfor var naturlig for henne å tenke markedsføring og økonomi fra dag én.

— Jeg bruker faktisk mye av det jeg lærte i studiet, i bedriften. For eksempel er jeg veldig bevisst på at når vi er ute på stand, da er vi selgere. Vi har riktignok en veldig god oppskrift, men det gode salget skyldes i stor grad også gode selgere. Jeg ser at mange andre sitter på stand, og da pleier jeg å råde dem til å kvitte seg med stolene. Siden det har gått bra med oss, fungerer vi ofte som en rådgiver for nye aktører på Bondens Marked. Og vi har ingenting imot å dele erfaring og kunnskap. Vi ønsker jo at flere skal lykkes, sier hun.