Vi må bygge broer
– ikke plassere skyld

Jeg har jobbet innen baker- og konditorfaget i over 30 år, og de siste 15 årene som yrkesfaglærer. Da jeg startet min egen utdanning i 1994, var jeg en del av det første kullet etter Reform 94 – den største omveltningen i videregående opplæring i nyere tid. Målet med reformen var å gi ungdom større fleksibilitet og flere muligheter gjennom livet. Alle elever, enten de valgte studieforberedende eller yrkesfag, skulle ha en grunnpakke med fellesfag som norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og engelsk. Tanken var god: Du skulle ikke låses til ett valg som 16-åring. Med fagbrev eller studiekompetanse skulle det være mulig å endre retning senere i livet. Samtidig er det mange som mener at enkelte yrkesfag mistet noe faglig dybde på veien. Jeg forstår den tanken.

For baker- og konditorfaget kom det en stor endring med Kunnskapsløftet i 2006. Da forsvant Vg2 baker- og konditorfag som egen linje og ble en del av Vg2 matfag sammen med flere andre fagområder. Plutselig skulle elever som ønsket å bli baker eller konditor også innom kjøttfag, fiskefag og industriell matproduksjon. For mange av oss opplevdes ikke dette som et løft for baker- og konditorfagene.

Derfor var det stor glede da Vg2 baker- og konditorfag kom tilbake som egen linje i forbindelse med fagfornyelsen i 2020. Dette førte til nye læreplaner, nye lærebøker og et betydelig kompetanseløft. BKLF utviklet kurspakker for lærere, og mange dyktige fagfolk fra bransjen bidro aktivt inn mot både undervisning og fagutvikling.

Jeg har selv hatt gleden av å delta i dette arbeidet og samarbeidet med sterke fagpersoner fra næringen – blant annet André Løvaas. André har bidratt til å øke kompetansen og forståelsen for moderne bakerfag hos mange lærere, inkludert meg selv. Derfor treffer artikkelen og kritikken fra André Løvaas og Emmanuel Rang en nerve i meg.

Jeg er enig i mye av det som blir sagt. Det finnes fortsatt store forskjeller mellom skoler, og det er fortsatt mye å hente når det gjelder både kompetanse, utstyr, innhold og praksisnær opplæring innen Vg2 baker- og konditorfag. Når André sier at «avstanden mellom skole og dagens bakebransje har blitt større», tror jeg mange yrkesfaglærere kjenner på noe av det samme presset. Bakerfaget har utviklet seg enormt de siste 20 årene, og det krever kontinuerlig faglig oppdatering å holde tritt med utviklingen ute i bransjen.

Samtidig opplever jeg at artikkelen gir et noe ensidig bilde av situasjonen.

Da Vg2 baker- og konditorfag ble gjeninnført i 2020, ble det gjort et omfattende arbeid for å styrke kompetansen i skolen. Mange lærere har brukt betydelig tid på å utvikle seg faglig og holde undervisningen oppdatert. Mye av dette har skjedd nettopp gjennom samarbeid med bransjen selv.

Når det i artikkelen blir sagt at bedriftene ofte må «begynne på bar bakke» når lærlingene kommer ut, tror jeg også det er viktig å huske hva læretiden faktisk er. En elev er ikke en ferdig utdannet fagarbeider. Læretiden er en del av utdanningen, ikke en periode etter at utdanningen er ferdig. Dersom lærlingen allerede skulle mestret alle grunnleggende teknikker ved oppstart av læretiden, ville mye av hensikten med fagopplæringsmodellen forsvinne.

Sammenligningen med Frankrike er interessant, men vi må også huske at de to utdanningssystemene bygger på ulike tradisjoner og målsettinger. Norsk yrkesutdanning er bygget opp rundt en bredere kompetanseplattform og et system som skal gi ungdom mulighet til å endre retning senere i livet. Dette har både fordeler og ulemper, men forskjellene kan ikke forklares utelukkende med kvaliteten på opplæringen i norske skoler.

Samtidig synes jeg det blir feil dersom vi kun fokuserer på manglene. Jeg opplever at det i dag jobbes mye og godt for å gjøre opplæringen i skole så virkelighetsnær som mulig. Mulighetene for samarbeid mellom skole og bedrift er faktisk svært store. Det er ingenting i systemet som hindrer at skole og bedrift samarbeider tett gjennom hele det fireårige utdanningsløpet – fra Vg1 til fag- eller svennebrev. Gjennom programfagene og yrkesfaglig fordypning (YFF) kan elevene bevege seg mellom skole og bedrift allerede fra første skoleår. Vekselmodeller og tett samarbeid er fullt mulig. Men dette krever at både skole og arbeidsliv ønsker å samarbeide. Det handler ikke bare om «systemet».

Når det sies i artikkelen at «skole og bedrift har glidd fra hverandre», er jeg delvis enig. Men jeg tror ikke løsningen først og fremst ligger i nye reformer eller i å plassere skyld. Mulighetene for samarbeid finnes allerede i dagens system. Spørsmålet er hvordan vi velger å bruke dem. Jeg tror ikke noen skoler ville sagt nei dersom André, Emmanuel eller andre dyktige fagfolk fra bransjen tok kontakt og ønsket å bidra inn i undervisningen. Tvert imot tror jeg mange yrkesfaglærere ønsker enda mer samarbeid med næringen. Dersom vi ønsker bedre fagarbeidere, må også næringen ta sin del av ansvaret. Ingen kjenner utviklingen i bakerfaget bedre enn bakerne selv. Derfor trenger vi flere fagpersoner inn i skolene som gjestelærere, foredragsholdere, samarbeidspartnere og veiledere. Vi lykkes ikke ved å plassere skyld hos hverandre. Vi lykkes gjennom dialog, samarbeid og felles ansvar.

For meg er kanskje nettopp André Løvaas et godt eksempel på hva slikt samarbeid kan bety. Gjennom kurs, faglige samlinger og kompetanseutvikling har han bidratt til å styrke mange læreres forståelse av moderne bakerfag. Kanskje er nettopp dette veien videre – ikke å diskutere om skolen eller bedriften har ansvaret, men å fortsette å bygge broene mellom dem.

Et godt eksempel på hva samarbeid mellom skole og bransje kan skape, er Baker- og konditorcampus, som i år gjennomføres for andre gang. I år søkte 20 elever om å få bruke en uke av sommerferien sin for å lære mer om baker- og konditorfaget. 14 elever ble valgt ut og kommer siste uke i juni til Oslo for å møte bedrifter, leverandører og landslagene innen baker- og konditorfaget. Det som gjør dette ekstra inspirerende, er at dette er ungdommer som allerede har valgt å starte på Vg2 baker- og konditorfag til høsten. De ønsker mer kunnskap. De ønsker å utvikle seg. De ønsker å bli en del av fagmiljøet vårt.

Disse elevene må møtes med engasjerte lærere, like engasjerte faglige ledere og et arbeidsliv som ønsker å samarbeide med skolen. Sammen skal vi gi dem et godt siste år i videregående opplæring og to gode år i bedrift – slik at de kan utvikle seg til dyktige fagarbeidere med stolthet for faget sitt. Det er nettopp derfor denne debatten er viktig. Ikke for å finne syndebukker, men for å spørre hvordan vi sammen kan gjøre baker- og konditorfaget enda sterkere for de ungdommene som velger det. For til syvende og sist har vi det samme målet:

Å løfte baker- og konditorfaget og få flere ungdommer til å oppdage det som for mange av oss er verdens beste fag.