Saltpartnerskapet kom i gang i 2014 for å redusere inntak av salt i maten. Nordmenn spiser dobbelt så mye salt som anbefalt og utsettes dermed for helserisiko. Om lag tre 3/4 av saltinntaket kan tilskrives industribehandlet mat og en nedgang i inntaket kan gi helsegevinst i befolkningen.
Saltpartnerskapets prosjektperiode er 2014-2018 og prosjektet videreføres i den nye overordnede intensjonsavtalen som helseminister Bent Høie underskrev med matbransjene i desember 2016.

Saltreduksjon fortsetter i ny avtale

– I denne avtalen er hovedmålene å øke inntaket av frukt og grønt, sjømat og grove kornprodukter, men saltreduksjon er også en del av avtalen, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet.
Det er ennå ikke analysert data fra den første prosjektperioden, det skal gjøres i løpet av 2018, men Granlund er fornøyd med bakerisektorens innsats.
– Jeg synes at bakerbransjen har gjort en veldig god jobb, de har hatt ambisiøse mål i forhold til saltreduksjon i kornvarer og de har oppnådd mange av målene i prosjektet. Vi gir honnør til bransjen for jobben som er gjort så langt, de har tatt grep og vist endringsvilje. Men det gjenstår selvfølgelig å se om dette fører til en endring i saltinntaket hos konsument, sier Granlund.

Vet ikke om vi spiser mindre salt ennå

– I bransjen har det vært snakk om at kundene kan forsvinne hvis bare noen produsenter reduserer saltinnhold i brødvarer og andre
ikke gjør det. Ser Helsedirektoratet denne problemstillingen?
– Ja, vi ser problemstillingen ved at konsumenter som ikke er spesielt opptatt av helse kan velge produkter med høyere saltinnhold, hvis det er tilgjengelig. Derfor bør hele bransjen være med på å redusere salt i bakervarer. Det er en viktig jobb for Helsedirektoratet å kommunisere hvorfor folk skal spise mindre salt, spesielt når mange aktører i bransjen har tatt grep, sier Granlund.

Saltpartnerskapet

Saltpartnerskapet og den overordnete intensjonsavtalen er en avtale underskrevet av de forskjellige matbransjene og Helsedepartementet ved helseministeren. Helsedirektoratet fungerer som sekretariat for avtalene, og følger og analyserer resultater.

– Vet dere om folk spiser mindre salt da?
– Nei, det vet vi ikke ennå. For å finne svar på dette må vi gjennomføre en relativt avansert studie, med blant annet urinprøver fra en del av befolkningen og den neste studien på dette er planlagt i 2020-2021. Først da vil vi se om reduksjon av salt i industribehandlet mat gir ønsket effekt i befolkningen. Men siden mange aktører har redusert innhold av salt, så tror vi folk får i seg mindre.

Ikke dårligere på smak

I Bakehuset er saltinnholdet i produktene redusert de senere årene.
– Bakehuset har arbeidet med reduksjon av salt siden 2012, og vi mener at en gradvis reduksjon av salt bidrar til at forbrukerne blir vant til dette og dermed ikke bidrar negativt på smak, sier markedsdirektør i Bakehuset, Gry Thomsen.
– Vi har hatt gode erfaringer med reduksjon av salt i våre brød, og hele
82 prosent av våre nasjonale grove og ekstra grove brød, oppfyller nøkkelhullkravet på 1 gram salt per 100 gram brød. Mange av disse ligger også under nøkkelhullkravet, og for eksempel KIWI sitt 100% Grovbrød har kun 0,6 gram salt pr 100 gram brød, sier Thomsen.