Tror på eksport av norske bakervarer

Ett av Norgesmøllenes markedsmessige nylige grep er å bytte ut merkenavnet Møllerens med Norgesmøllene. For de fleste i baker- og konditorbransjen har det hele veien vært Norgesmøllene, men også godt blandet med Møllerens. I forbrukermarkedet har det vært Møllerens. Nå har de gått tilbake til røttene og Norgesmøllene.

– Det er et stort grep for oss. Vi har tatt vekk Møllerens og fokuserer nå på Norgesmøllene. Dette sammenfaller godt med tiden vi lever i. Vi må fokusere på at vi er den norskeide leverandøren. Vi konkurrerer hardt både på dagligvarer og industri. Kunden er alltid sjefen, men det er fint å få frem andre perspektiver enn kun pris. Vi har viktig rolle i norsk matberedskap og ressursforsyning. Strukturen gjennom våre møller forsyner hele landet. Også i norsk beredskapssammenheng er det viktig å fremheve at vi er den norskeide aktøren, sier Eikeland som konstaterer at bransjen sliter med overkapasitet i flere ledd.

Overkapasitet 

– Ja, vi har overkapasitet på møllesiden. Her sitter vi i samme båt som våre kunder ved at vi ønsker å ha så effektiv produksjon som mulig gjennom å utnytte kapasiteten som er tilgjengelig. Ettersom det også er overkapasitet på bakeriproduksjon i Norge gir det seg utslag i kamp om volumer, jaging av kostnader og press på marginer. Det er litt symptomatisk at regnskapstallene fra 2023 viser at den siste perioden for mølleindustrien har vært vanskelig. Samlet sett tjente ikke møllebransjen penger. For vår del påvirker dette våre langsiktige vurderinger rundt logistikk og struktur i forhold til distribusjonsevne og forsyningssikkerhet.

– Det er ikke sikkert at overkapasiteten vil bli stående. Det er godt mulig at man må gjøre noe med overkapasiteten, og det kan også få konsekvenser for beredskapen. Samtidig kan vi ikke sutre over at vi mistet kontrakten med NorgesGruppen. Nå ser vi på mulighetene. Det var en stor enkeltkontrakt, og den har betydning for oss. Vi har gjort store grep på kostnadssiden og er i en krevende omstillingsprosess.

– Vi har fått flere nye muligheter som vi har grepet tak i. Vi ser ikke så mye bakover. Vi respekterer beslutningen som NorgesGruppen tok, og nå må vi fokusere på oss selv. Vi har fått nye muligheter hos Servicegrossistene, samt nye muligheter sammen med Rema, i tillegg til at NorgesGruppen fortsatt ønsker å selge Urkraft havregryn og granola blant annet. Vi er også fortsatt en stor leverandør til NorgesGruppen eiede Bakehuset. Vi må være framoverlente og tilby produktkonsepter og produktmuligheter, og vi må ha innsikt i forbrukerpreferanser for å holde oss relevante, sier Eikeland.

Produktkvalitet og kommunikasjon 

Norgesmøllene-sjefen ser et tydeligere skille i bransjen med dagligvare på den ene siden og utsalgsbakeriene på den andre siden.

– Utsalgsbakeriene har blitt tydeligere i sine posisjoner, og dagligvarekjedene har blitt tydeligere på hvilke produkter de ønsker å ha inne. Dette er noe som kommer til å forsterke seg fremover. Med overkapasitet vil alle ha behov for å øke egen produksjon.

– Og det er viktig at skillet blir enda tydeligere fremover. Har bransjen tatt mulighetene som dette har gitt? Den norske kronen har vært svak, og det er dyrt å importere varer til Norge. Importen burde gå ned som følge av dette, og vi burde fått mer innenlandsk produksjon som en konsekvens. Den største konkurrenten for bakeriene og møllene er importen. Hadde man klart å konvertere og bli konkurransedyktige mot utenlandske aktører, ville man klart å stoppe en del av fallet i utviklingen, både på ferskt brød og melprodukter.

– Hva skal til for å få til dette?

– Vi kan begynne å snakke om rammebetingelser, men jeg tror det handler om produktkvalitet, kommunikasjon og det å gjøre seg forskjellig fra andre.

– Ligger ansvaret hos aktørene selv, tenker du?

– Ja, alle må gå i seg selv, men man kommer ikke utenom at det også handler om rammebetingelser, toll og importvern. Nå har vel tollen på mel og halvfabrikata stått ganske stille. Det er for så vidt greit. Jeg tror det største og viktigste enkeltgrepet som ble gjort for noen år siden, var NorgesGruppens kjøp av Bakehuset. Da fikk man gode insentiver for å øke produksjonen innenlands. Dette hadde nok en stor effekt. Man må ha interesse av å øke norsk produksjon. Vil forbrukerne se etter norske produkter, eller vil de fortsette å spise importerte bakeriprodukter, enten det er i bakeriutsalgene, frysedisken eller hvor det nå er? Det får tiden vise, men man må konkurrere om kunden.

– Ligger en del av ansvaret ligger på bransjen og aktørene selv?

– Med tiden vi lever i har mange dårligere råd og det er lett å ty til billigere produkter som smaker greit, men som kanskje ikke er så robuste som håndverket man får på de norske produktene. Det er ikke de dyreste produktene heller, men det finnes også gode produkter i utlandet. Norsk håndverk og norske arbeidsplasser ville kanskje betydd mer for folk flest og forbrukerne hvis de hadde fått litt bedre råd. Denne «dyrtid»-faktoren har forsterket seg. Folk velger åpenbart billigere varianter på ferskt brød og andre bakervarer.

Tror eksport er mulig 

– Er det mulig for norske produsenter å være konkurransedyktige i dette markedet?

– Ja, jeg tror det er mulig, og jeg tror faktisk det er mulig å få til eksport. I alle fall med den situasjonen vi har vært i nå. Den norske valutaen har gjort det enklere. Men vi står gjerne litt med luen i hånden og tenker at det norske markedet er det eneste. Det er imponerende det man har fått til på knekkebrød og andre produkter som har fått til eksport. Det handler mye om å tørre.

– Skandinavisk mat har alltid hatt stor appell i andre deler av Europa. Norsk bakverk står ikke tilbake for noe. Vi spiser mye grovt brød i dette landet og har kommet langt i utviklingen av grove produkter. Dette er en trend som er i ferd med å bre om seg i andre land. Norge har kommet langt på dette området. Det kan utnyttes i større grad på eksportsiden.

Bakerne viktige 

Foruten overkapasiteten i bransjen, ser Eikeland mest muligheter fremover.

– Når vi ser på verden rundt oss med hensyn til forsyningssikkerhet og matberedskap, må vi unngå den enkle løsningen med å bare kjøpe fra utlandet. De strømningene vi ser, enten i USA eller Europa, er at hvert land skal sørge for seg selv. EU ønsker å gjøre noe. Norge står utenfor, selv om vi har en EØS-avtale. Selv om Norge som nasjon har penger, er det ikke alltid sikkert at vi får kjøpt varene vi trenger. Vårt ansvar er å sørge for at Norge har selvforsyningsmuligheter, noe vi jobber sammen med både kunder og myndighetene på.

– Det er også en utfordring å klare å dyrke nok korn i Norge. Vi må få frem sorter og bestander av korn som gir stabilt høyere avlinger. Nå har vi gått fra 20 til 80 prosent på to år. Dette er veldig vanskelig å forutsi. Gjennom Matkornpartnerskapet jobber vi for å få til en stabilt høyere andel norsk matkorn. Akkurat slik situasjonen ser ut nå, er det vanskelig å se for seg at vi skal klare oss uten noe import. Det handler også om råvarekvaliteten. For kunden er det aller viktigst med stabil kvalitet og jevn bakekvalitet.

– Mange bakerier har fått erfare denne variasjonen og det setter større krav til bakerne. De må strekke i deigene og kjenne på produktene i større grad enn tidligere. For håndverket og faget er det en mulighet for å bygge kompetanse.

Eikeland understreker at på veien mot selvforsyning i Norge er kompetanse i bakeriene viktig.

– Vi skal gjøre vår jobb i forhold til jevn kvalitet på korn og blandingen av kornvarianter. Jeg tror samtidig at det er en stor fordel om kundene har faglig kompetanse, og bakere som kan snakke om dette og skille seg ut. Det tror jeg er helt vesentlig å bruke kompetansen som et argument for hvorfor man skal kjøpe norskproduserte produkter.

– Vi bruker alt norsk korn vi kan, men vi må supplere med import for å kompensere for mengde og kvalitet. Hvete er den største utfordringen. Jeg tror fremtiden vil bringe med seg andre produkter enn hvete, for eksempel at man kan bruke bygg i større grad.

Produktutvikling og innovasjon 

– Hva er dine råd til bakerbransjen? Hvilke muligheter bør bransjen benytte seg av?

– Vi kommer aldri utenom produktutvikling og innovasjon. Det å ta hjem produkter som er i utlandet, men som kan produseres i Norge med en norsk vri, er viktig. For eksempel ser vi at pinsa-brød har blitt en kjempehit i dagligvarebutikken. Dette er et eksempel på et produkt som vi bør kunne lage i Norge. Det å ta hjem produkter fra utlandet eller bli inspirert av produkter fra utlandet, bør stå sentralt fremover. Man må være fremme i skoene. Det nytter ikke å sitte og vente. Man må ut, reise, se og tørre. Den norske "luen i hånden"-mentaliteten må man vekk fra.

– Er det viktigere enn noen gang å være fremme i skoene?

– Jeg tror norske forbrukere ønsker å kjøpe norske bakervarer, fordi det er en fantastisk kvalitet. Det man har sett av bakeriprodukter i norsk dagligvare og bakeriutsalg, holder svært høy kvalitet. Så i det øyeblikket man begynner å spare på kvaliteten og tenker at det er godt nok, da tror jeg man er på feil vei.

– Man må selvfølgelig ha bredde i sortimentet for å møte alle forbrukere på ett eller annet prispunkt, men jeg ville ikke satset på den veien med de billigste og dårligste brødene og produktene. Det blir man fort lei av, og det er ikke den veien forbrukeren har gått heller. Man har gått mot grovere kornprodukter og holdbare produkter med god kvalitet.

Eikeland mener at vi ikke må se oss blind på tiden vi er inne i nå og understreker at dyrtiden er en fase – en fase som vil gå over.

– Vi er inne i en konjunktur. Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig, og løfte blikket litt og ha perspektiv. Vi har vært i kriser tidligere, og det har gitt noen muligheter. Historien viser at det kommer tilbake.

– Kvalitet går aldri av moten, heter det, og det er et begrep jeg tror veldig hardt på. Den tradisjonen vi har i Norge for å spise brødprodukter, gjør at mange ønsker å ha god kvalitet på det vi spiser. Det er tross alt ikke de dyreste produktene heller. Et godt brød eller et godt rundstykke er fortsatt ganske billig i forhold til andre matvarer.

– Et stort poeng er også at vi har sunne og grovere produkter i Norge som kan være med på å belyse fedmeproblematikken som øker i omfang. Dette er et billig og godt alternativ som anbefales av ernæringseksperter og norske myndigheter. Det enkle er ofte det beste. De norske grove kornproduktene spiller en viktig rolle her. Vi må ikke overkomplisere verden. Å spise sunne, enkle og naturlige råvarer er en enkel løsning på vanskelige utfordringer når det kommer til helseproblematikk, avslutter Jan Erik Eikeland.