Rekruttering til bransjen var tema på første del av fagkonferansen til BKLF i Oslo lørdag. Her rettet flere av foredragsholderne kritikk mot bransjens egen innsats og vilje til å ta inn lærlinger. Nestleder i Faglig Råd for restaurant- og matfag, Espen Lynghaug, var klarest i sin tale:

— Denne bransjen er åpenbart ikke flink nok til å ta inn lærlinger. Dette har jeg sagt til dere i mange år, uten at jeg har sett noen bedring! Dere burde skamme dere litt! Vi har riktignok en del ungdom med spesielt mye fravær og lignende, men det er mange av dem som ikke får læreplass, som burde ha fått det.

Lynghaug viste til at det i år var syv elever som søkte om læreplass i bakerfaget og 13 som søkte om læreplass i konditorfaget i Akershus.

— Men dere tok bare inn én fra bakerfag og tre fra konditorfag. Da lurer jeg på om dere virkelig har snakket med og vurdert alle disse ungdommene på en ordentlig måte, sa han.

— Ta ansvar selv

Terje Tidemann, som er daglig leder i Opplæringskontoret for reiseliv, restaurant- og matfag i Vestfold og Buskerud, oppfordret bransjen å engasjere seg mer i rekrutteringsarbeid.

— Den enkelte bransje må nesten ta ansvar selv. Fylkeskommunen har et generelt ansvar for alle bransjer, og dere kan ikke stole på at den sørger for god nok rekruttering til akkurat baker- og konditorbransjen.

Tidemann presenterte en Rekrutterings-ABC for bransjen, hvor første bud lød: Ta inn lærlinger, de finnes faktisk der ute! Videre rådet han bedriftene til å tegne medlemskap i et opplæringskontor og være aktive medlemmer.

— I noen fylker opplever opplæringskontorene liten interesse fra bakerbransjen. Erfaringsmessig handler rekruttering om hardt arbeid og mye dugnad. Jeg tror kanskje at kokkelauget er litt bedre enn dere på akkurat dette.

Tidemann minnet også om at det kommer nye elever hvert år, og at det derfor ikke nytter med skippertak i rekrutteringsarbeid. Det behøver imidlertid ikke være så komplisert.

— Det viktigste er å formidle faget ditt på en positiv måte.

Kan velge og vrake

President i BKLF, Axel Brun, påpekte at mange elever ikke får læreplass rett og slett fordi de ikke duger.

— I kokkebransjen tar de inn alle lærlinger de kan få, rubbel og bit. Det burde kanskje dere også gjøre, svarte Tidemann.

Færre skoler med sterkere fagmiljøer og større klasser samt en egen eliteskole for baker- og konditorfag ble også diskutert. Mange i bransjen tror dette vil gi bedriftene flinkere og mer motiverte lærlinger. Men Tidemann og flere andre advarte mot å kutte i de mange lokale skoletilbudene:

— Dagens norske ungdom kan velge og vrake. Må de reise en time lenger med buss til skolen, velger de bare noe annet. Det er den virkeligheten vi må forholde oss til.

Læreplass-garanti

Hvert år begynner rundt 20 000 elever på videregående skole i Akershus, men det er ikke flere enn rundt fire som tar svenneprøven i bakerfaget i dette fylket i året. Det opplyste rådgiver i Akershus fylkeskommune, Trond Pettersen, i sitt foredrag. Han var klar på at fylkeskommunen har ansvar for rekruttering til bakerbransjen, men understreket at ansvaret er delt mellom flere parter.

— Dette er et samfunnsansvar, hvor utdanningsmyndighetene samarbeider med partene i arbeidslivet.

Pettersen fortalte videre litt om hva Akershus fylkeskommune gjør for å få flere elever til å søke yrkesfag. Et nytt tiltak som har fått søkertallene litt opp, er læreplass-garanti.

— Vi startet med byggfag. Der fikk vi med oss bransjen på å stille en læreplass-garanti, noe som har ført til at pilen peker oppover for søkere til byggfag. I ettertid har vi fått på plass læreplass-garanti i ni fag til, slik at vi nå kan tilby læreplass-garanti i totalt ti fag i Akershus. Jeg vil derfor benytte anledningen til å utfordre dere til å vurdere om baker- og konditorbransjen også har mulighet til å garantere læreplass enda tydeligere? Kan det være noe å tenke på?