Fastelavn og tradisjonen med å spise fastelavnsboller har alltid vært større i Sverige enn i Norge. Men mens interessen for krembollene ser ut til å holde seg jevn i Norge, slår den stadig nye rekorder i Sverige.

For at ikke nordmenn skal gå lei av de mektige krembollene, er de fleste norske bakerier nøye med å holde fastelavnsperioden kort – maks en uke eller to. I Sverige derimot, varer fastelavn-sesongen tre måneder i strekk. Allerede i romjulen er salget av fastelavnsboller i gang, og salget varer helt til påske. Det selges over 40 millioner semlor (som er navnet på den svenske varianten) i Sverige i løpet av denne tiden. Rundt 5,5 millioner av dem selges på fetetirsdag, som er den dagen «alle» kjøper semlor i Sverige.

Rekordmange varianter

— Hvorfor blir ikke svenske forbrukere lei av semlor når sesongen er så lang, vd i Sveriges Bagare & Konditorer, Martin Lundell?

— Fordi semlan er fantastisk god! Tre måneder er egentlig ikke så lang tid, selv om det er lang tid for et sesongprodukt. Folk blir jo heller ikke lei av pizza, selv om det er et produkt som selges hele året.

Etter at den svenske konditoren Mattias Ljungberg i 2015 lanserte semmelwrapen, har det eksplodert i nye varianter av den klassiske semlan hos söta bror.

— 2017 ser ut til å bli et rekordår i antall ulike typer av semlor, sier Lundell.

Prinsessemlan, mufflan, marängsvissemlan, chokladsemlan og räksemlan er bare noen av årets kreative innovasjoner.

— De nye variantene selger ikke nødvendigvis så mye, men de skaper mye oppmerksomhet og bidrar på den måten til økt interesse for den tradisjonelle semlan, forklarer Lundell.

Lønnsom oppfinnelse

Mens en tradisjonell norsk fastelavnsbolle består av en delt hvetebolle med krem og syltetøy i mellom, består den svenske semlan av en hvetebolle med kardemommesmak, krem og mandelasse. Som kjent er det vanskelig å spise fastelavnsboller uten å søle mye, og det er noe av bakgrunnen for den berømte semmelwrapen til Mattias Ljungberg. Her er bolledeigen klemt flat til en liten pannekake, som brukes til å pakke inn kremen og mandelmassen. Det gjør den enklere og mer behendig å spise. Oppfinnelsen bidro sterkt til en omsetningsøkning på 27 prosent og to millioner svenske kroner i økt resultat i 2015 for Tössebageriet, hvor Ljungberg jobber.

— Vi solgte opptil 4000 semmelwraps per dag det første året, og semmelwrapen er fortsatt med oss. Den kommer vi nok aldri til å slutte med, sier Ljungberg til expressen.se.

I år er Ljungberg dessuten aktuell med boken «Är semlan en semla», som inneholder flere nye oppskrifter, deriblant semmeltoast og semmelpraliner.

— Trege og sløve

Konditor Elin Vatnar Nilsen er inspirert av den svenske semmeltradisjonen. På bloggen sin krem.no, har hun derfor publisert oppskrifter som fastlavnshorn og fastelavnsring.

— I mange år har jeg forsøkt å få folk til å lage flere typer fastelavnsboller og starte med dette tidligere. Svenskene starter jo allerede etter jul. Men vi nordmenn er fryktelig sløve og trege sammenlignet med dem, sier Nilsen, som har inntrykk av at nordmenns interesse for fastelavnsboller begrenser seg til maks én helg.

— Men den ene helgen er det jo stor interesse for fastelavnsboller også her i landet, sier hun.

Det som er populært i Sverige pleier ofte å bli populært i Norge også etter hvert.

— Men dessverre ser det ikke ut som vi har blitt noe særlig påvirket av svenskene her, sier Nilsen.

Litt over en uke

Baker Hansen-kjeden, som har mange butikker i Oslo-området, er blant de få som har latt seg påvirke litt.

— Vi selger både svenske semlor og tradisjonelle norske fastelavnsboller. Det går mest av de norske, men det er også stor interesse for de svenske siden det bor mange svensker i Oslo, forteller markedskonsulent Ema Bihor i Baker Hansen.

Hun opplyser at interessen for fastelavnsboller har holdt seg jevn og stabil de siste 15 årene. Baker Hansen begynner å selge fastelavnsboller noen uker før selve fastelavnshelgen, men da under navnet kremboller.

— Denne uka til og med tirsdag i neste uke selger vi fastelavnsboller. Det er veldig populært blant både barn og voksne, så vi ønsker ikke å ødelegge den fine tradisjonen ved å begynne tidligere, sier Bihor.

Nytt «fastelavnskit»

Slik tenker også bakesjef i Godt Brød, Stein Arve Bernes.

— Vi selger fastelavnsboller i en kort og intens periode. I Godt Brød er vi opptatt av å forholde oss til høytidene. Eksempelvis selger vi ikke julekaker i oktober, sier han.

Bernes opplever at det er stor interesse for fastelavnsboller i den korte og intense perioden av året, og at etterspørselen har holdt seg stabil siden Godt Brød ble startet for 21 år siden. I tillegg til tradisjonelle fastelavnsboller, har Godt Brød i år lansert et nytt «fastelavns-kit».

— Det er et kit med boller, krem og syltetøy for folk som vil sette sammen bollene hjemme, forteller Bernes.

Foto: Baker Hansen