Slik blir opplæringskontorenes rolle

Like før påske la regjeringen frem et forslag til ny lov om grunnskoleopplæring og videregående opplæring (opplæringslov). Lovforslaget innebar blant annet en endring av opplæringskontorenes rolle.

Regjeringen foreslo at opplæringskontorene skulle reguleres som samarbeidsorgan for lærebedrifter, og ikke som lærebedrifter i seg selv.

Opplæringskontorene skulle derfor ikke få lærlingtilskudd direkte fra Fylkeskommunen lenger. I stedet skulle godkjente lærebedrifter kunne kjøpe ulike former for bistand og administrative tjenester fra opplæringkontor.

Advarte

Dette reagerte blant andre BKLF-direktør Gunnar Bakke på. Han mente at den foreslåtte endringen ville føre til en betydelig svekkelse av opplæringskontorenes rolle. Bakke advarte om at endringen kunne føre til «færre fagarbeidere, økt frafall og færre lærlinger, svekkelse av den faglige og sosiale oppfølgingen lærlingene og lærebedriften får fra opplæringskontorene og en unødvendig byråkratisering av yrkesfagutdannelsen i Norge».

Resten av NHO, samt LO, var også kritiske til det opprinnelige forslaget. Nå er det imidlertid klart at regjeringspartiene vil ta hensyn til innsigelsene. Regjeringen har nylig lagt frem «en presisering» av lovforslaget. Presiseringen innebærer at opplæringskontor fortsatt kan være part i lærekontrakter, selv om de skal reguleres som samarbeidsorgan. I tillegg vil dagens finansieringsordning med at tilskuddet kan gå direkte til opplæringskontorene videreføres.

– Glad

– Jeg er glad for at regjeringspartiene har tatt hensyn til vårt innspill, sier BKLF-direktør Gunnar Bakke i en uttalelse på foreningens nettside.

Et opplæringskontor er et samarbeid mellom bedrifter og virksomheter om inntak og opplæring av lærlinger. Det finnes i dag 327 opplæringskontor i Norge, og 80 prosent av alle lærlinger bruker opplæringskontor som en del av sin lærekontrakt.

BKLF driver opplæringskontoret BKO (Baker- og Konditorbransjens Opplæringskontor).