I 2016 ble det kastet 133 165 tonn mat fra matindustri, grossist og dagligvare i Norge. Dette tilsvarer en reduksjon på 4 500 tonn eller 3 % sammenliknet med 2015. Målt i kg per innbygger tilsvarer dette en reduksjon på 1,1 kg eller 4 % (måltallet for Bransjeavtalen og FNs bærekraftmål). Fordelingen av matsvinnet i matbransjen er fordelt på matindustri (57 %), grossist (2 %) og dagligvarehandel (40 %).

Økt svinn fra matindustrien

For grossistleddet og dagligvarehandelen ble matsvinnet redusert med henholdsvis 2 og 11 % fra 2015 til 2016, mens matindustrien opplevde en svak økning på 3 %, som delvis skyldes økt produksjon (6 % viser tall fra SSB), økt kompleksitet i vareutvalget og endringer i logistikksystemet. Matsvinn som følge av økt kompleksitet i vareutvalg på ferske varer er en utfordring som matindustri og dagligvarehandel i større grad må samarbeide om å løse.

Redusert tap

Fra 2015 til 2016 har det økonomiske tapet knyttet til matsvinn i matbransjen blitt redusert fra 7,5 mrd NOK til 7,4 mrd NOK, hvilket tilsvarer en reduksjon på ca. 5 %. Samtidig utgjorde den totale klimabelastningen knyttet til matsvinn i matbransjen 412 300 tonn CO2. Dette tilsvarer en økning på 1 % fra 2015. Økt klimafotavtrykk skyldes hovedsakelig en større andel matsvinn på kjøttprodukter.

Bakervarer, rester fra middag/tallerken og frukt og grønnsaker er de varegruppene som utpeker seg med tanke på omfang, både i forbrukerundersøkelsene og detaljanalysene for de ulike leddene i matbransjen.

− Dette er varegrupper som er særlig store i husholdningsleddet, og mye av dette matsvinnet kan forebygges gjennom økt kunnskap om holdbarhet, oppbevaring og bedre planlegging, sier forsker Aina Stensgård i Østfoldforskning.

− Svinnreduksjonen i dagligvarehandelen skyldes i stor grad en mer systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet i alle kjedene, og det er positivt å se at reduksjonen primært er for relativt dyre og klimaintensive produkter, som for eksempel ferskt kjøtt og kjøttpølser, fortsetter hun.

Resultater allerede

− Mange ledende matindustribedrifter og alle dagligvarekjedene tilsluttet seg målene i «Bransjeavtalen om redusert matsvinn» i september i fjor, og resultatene viser seg allerede, sier Anne-Grete Haugen i Matvett.

−Flere har satt seg reduksjonsmål som er mer ambisiøse enn de som ligger i bransjeavtalen, og en matsvinnreduksjon på 4 % for matbransjen fra 2015-2016 viser at samarbeid og frivillige avtaler fører til gode resultater, avslutter hun.

Større bevissthet hos forbrukeren

Forbrukerundersøkelsen fra 2017 viser at forbrukerne oppgir å ha blitt mer bevisst sin egen matkasting det siste året og mer oppmerksomme på matsvinn som et samfunnsproblem. Samtidig er fremdeles de to viktigste årsakene som oppgis til matkasting at maten er glemt i skapet og at produktet har passert holdbarhetsdato.

Kartleggingsrapporten om matsvinnet i matbransjen for 2016 kan du lese her.