Prosessering av fullkorn påvirker tarmfloraen
Nå har forskere fra Nofima undersøkt hvordan tarmfloraen og fettsyresammensetningen påvirkes av om fullkornet er ubehandlet eller ekstrudert.
Publisert
Sist oppdatert
Å ekstrudere korn vil si å varme det opp ved høy temperatur samtidig som det eltes, deretter presses det gjennom en dyse slik at det kommer ut med en ny og gjerne større form. Frokostcerealer som Cheerios er eksempel på ekstrudert korn. Forskerne har gjort forsøkene sine på oppvoksende griser fordi grisens anatomi er veldig lik menneskets.
Flere nyttige bakterier i tarmen
– Våre forsøk viser at grisene som spiste ubehandlet fullkorn, både fra bygg og havre, fikk en rikere tarmflora med flere nyttige bakterier sammenlignet med grisene som fikk ekstrudert fullkorn, forteller Nofimaforsker Birgitte Moen.
I tarmen til grisene som hadde spist ubehandlet fullkorn var det en høyere andel av de sunne probiotiske bakteriene bifidobacterium og lactobacillus. I tillegg kunne forskerne spore mer smørsyre i tarmen til disse grisene, og dette samsvarte med påvisning av smørsyreproduserende bakterier. Dette er positivt fordi smørsyre har en betennelses- og krefthemmende effekt.
Ønsker å utvikle sunne kornprodukter
Kunnskapen om gunstige fiber og andre sunne stoffer i korn fra bygg og havre har ført til en økt interesse for å utvikle sunne bygg- og havreprodukter. Spørsmålet som dermed dukker opp er hvilken prosesseringsmåte som er den beste for å skape de sunneste produktene.
Tidligere studier har visst flere fordeler med ekstrudert fullkorn fra havre og bygg. I de samme studiene ble det også vist at det ekstruderte kornet økte opptaket av antioksidanter av typen fenoliske syrer. Tarmflorastudiene viser derimot at det er klare fordeler med ubehandlet fullkorn.
– Det fantes lite kunnskap om hvordan ekstrudert korn påvirker tarmfloraen, samtidig antok vi at ekstruderingsprosessen fører til kjemiske, strukturelle og enzymatiske endringer i kornet, som også påvirker tarmfloraen. Det viste seg at vi hadde rett, men vi vet ikke med sikkerhet om resultatene fra griseforsøkene er overførbare til mennesker, og det trengs derfor videre forskning på dette området, avslutter Birgitte Moen.