Baker Finn Terje Enge, legger i overskuddsbrød for å lage surdeig.
Produksjonssjef Roy Stenersen i Bakeriet Mo i Rana er fornøyd med surdeigstankene.
Bakeriet Mo i Rana startet opp med surdeig for om lag ett år siden. Men det tar tid å implementere surdeig i alle resepter og de er fremdeles i startgropa.

Overskuddsbrød blir til surdeig

Bakeriet Mo i Rana bruker overskuddsbrød til å lage en ny råvare. Nå kastes det så godt som ingen brød, de ender isteden opp som surdeig.

Publisert Sist oppdatert

Vi ønsker å ta samfunnsansvar og ikke kaste mer mat enn nødvendig.

Surdeigstankene, som Bakeriet i Mo i Rana har tatt i bruk, er produsert hos tyske Isernhäger og levert av Unibak. Tankene er designet for å kunne bruke restbrød som en ingrediens i surdeigsproduksjon.

Det er flere grunner til at Bakeriet i Mo i Rana nå satser på surdeig, men den viktigste er gjenbruk av brød.

– Vi ønsker å ta samfunnsansvar og ikke kaste mer mat enn nødvendig. Dette er positivt for bakeriet, kundene og miljøet. Så dette surdeigskonseptet er miljøvennlig og bærekraftig, samt at det gir effekt på bunnlinja, sier produksjonssjef Roy Stenersen i Bakeriet Mo i Rana.

1000 liter sur

For å lage 1000 liter surdeig, bruker man 550 liter vann, 250 kilo overskuddsbrød og 250 kilo mel. Dette mikses med en blokk surdeigskultur og fermenterer i om lag 40 timer, før den er bakeklar og aktiv. Den holder på aktiviteten en ukes tid, men kan friskes opp underveis.

Bakerier bruker per i dag om lag 2000 liter rugsur per uke fordelt på produksjonen i Mo i Rana og Bodø.

Steg for steg

Clean Label

Clean label

Bakeriet Mo i Rana har som overordnet mål at alle produkter de produserer skal være fri for tilsetning og laget på rene råvarer. De opplever en økt etterspørsel etter produkter med surdeig og ingen annen tilsetning. Med surdeigstanker er det minimalt med svinn og det er bærekraftig. Mindre tilsetning av bakehjelpemidler gir også en bedre bunnlinje.

 

Hvorfor clean label?

Bakeriet ønsker å produsere mat på rene råvarer. Det er etterspørsel i markedet og betalingsvilje etter slike produkter, samt at at overskuddsvarer kan brukes til en ny råvare. Bakeriet for god omdømme, kundene får produkter de etterspør og matavfallet reduseres.

Slik lager bakerne 1000 liter surdeig i tanken;

1: Rent vann, 550 liter.

2: Blande inn like deler overskuddsbrød og mel, til sammen 500 kilo.

3: Mikse sammen til brødene er helt malt opp.

4: Blande inn surdeigskulturen.

5: Fermentere i om lag 40 timer og surdeigen er bakeklar.

 

Underveis i fermenteringsprosessen sjekkes ph-verdien, og hvis den avviker særlig fra ideelle 3,5 kan tankene for eksempel kjøles noe ned for å stagge fermenteringen.

– Da kan vi få riktig ph-verdi innen surdeigen er bakeklar, forteller Stenersen.

Må prøve og feile

Orginalresepter er utgangspunktet for implementeringen av surdeig i produktene. De baker brød på orginalresepten også ett til, helt likt, men med surdeig. samme brødet, men med surdeig og sammenligner så de to brødene.

– Vi ser på utseende, volum og sjekker så klart smaken. Slik finner vi den perfekte måten å implementere surdeigen i produktet. Dette handler om å prøve og feile. Vi vil ha så mye sur som mulig i brødene, men det viktigste kriteriet er at brødene smaker like godt som før og helst bedre, sier Stenersen.

Baker Finn Terje Enge, legger i overskuddsbrød for å lage surdeig.

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Vest Vind Media

Produksjonssjef Roy Stenersen i Bakeriet Mo i Rana er fornøyd med surdeigstankene.

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Vest Vind Media

Bakeriet Mo i Rana startet opp med surdeig for om lag ett år siden. Men det tar tid å implementere surdeig i alle resepter og de er fremdeles i startgropa.

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Vest Vind Media

Powered by Labrador CMS