Nytt markedsføringsforbud

– Vi er opptatt av at barn og unge skal ha god helse, og at det skal være lett å ta gode valg i hverdagen. Det bidrar denne forskriften til, og den viser at regjeringen tar folkehelse på alvor. Det er jeg stolt over, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. 

Ifølge en undersøkelse gjort av Norstat, på oppdrag fra blant andre Kreftforeningen, støtter 3 av 4 nordmenn et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn. Ett av fem barn i Norge har overvekt eller fedme. Dette er skjevfordelt i befolkningen, og følger kjente mønstre i sosiale helseforskjeller. Kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og tidlig død.

– Vi vet at markedsføring påvirker barns kosthold. Vi ønsker et samfunn som gir alle like muligheter og gode forutsetninger for et helsefremmede kosthold. Vår ambisjon er derfor at alle barn skal få beskyttelse mot markedsføring av usunn mat og drikke, sier helse- og omsorgsminister Vestre.

Regjeringen er samtidig opptatt av at det fremdeles skal være både mulig og ønskelig at næringsaktører sponser idrett, kultur og ideelle organisasjoner. Forskriften har brede unntak for sponsing av idrett, kultur og ideell aktivitet, som legger til rette for at aktører også i fremtiden kan støtte frivillighet og promotere sitt varemerke.

– Det er en styrke med det norske samfunnslivet at private bidrar med sponsing av idrett, kultur og ideell aktivitet. Det vil vi at næringslivet skal fortsette med, og jeg er sikker på at man kan finne gode løsninger innenfor denne forskriften som også ivaretar hensynet til barn og unge, sier Vestre.

Tid til tilpasning

Forskriften ble vedtatt 25. april i år, og starter å gjelde fra 25. oktober 2025. Det har vært en overgangsperiode på seks måneders slik at aktører som berøres av forskriften kan tilpasse seg det nye regelverket. Overtredelsesgebyr vil gjelde fra januar 2027.

Helsedirektoratet publiserte 1. juli 2025 et rundskriv med veiledning om forskriften, og hadde også en åpen innspillsrunde frem til 1. oktober. Rundskrivet har nå blitt revidert, slik at det skal være et godt verktøy for dem som har spørsmål.

Hva forskriften regulerer

Forskriften bygger på bransjens tidligere selvreguleringsordning, Matbransjens Faglige Utvalg (MFU), med noen flere tillegg. Blant annet er aldersgrensen 18 år, det vil bli ført aktivt tilsyn og brudd på forskriften vil følges opp med reaksjoner fra Helsedirektoratet. Forskriften vil derfor beskytte barn mot markedsføring av usunn mat og drikke i større grad enn tidligere.

Forskriften regulerer ikke salg eller hva barn har lov til å spise og drikke, men markedsføring av usunne produkter som særlig rettes mot barn.

Forskriften inneholder også en produktliste over hvilke kategorier som omfattes av markedsføringsforbudet. De mest usunne produktene, som godteri, brus, is og energidrikk, kan ikke markedsføres særlig rettet mot barn. For andre produkter, som frokostblanding, yoghurt og hurtigmat, benyttes grenseverdier for ulike næringsstoffer for å omfatte de mest usunne produktene. For eksempel, for frokostblandinger avgjør innhold av sukker og kostfiber om produktet kan markedsføres særlig rettet mot barn eller ikke.

Definisjonen av usunn mat og drikke bygger på bransjens egne definisjoner, med oppdatert kunnskap fra Helsedirektoratet.

Unntak for sponsing

Forskriften inneholder flere unntak, blant annet et bredt unntak for sponsing til ideelle formål. Dette betyr at næringslivet fortsatt kan sponse barneidrett og lignede.

Næringsaktører kan også fortsatt bruke sine varemerker i forbindelse med sponsing, så lenge det ikke er snakk om et varemerke for konkrete produkter som omfattes av produktlisten.

Regjeringen oppfordrer aktører til fortsatt å sponse idrett, kultur og ideelle organisasjoner, slik unntakene legger til rette for.