Det eneste vi har byttet ut, er oppvaskmaskinen, sier Jan Roger Pettersen. Han tar oppstilling ved det han med et smil omtaler som «en nymotens bollemaskin». Eberhardt-en er gammel, uten at han vet akkurat hvor gammel. – Men mikseren her er fra 1968. Alt virker. Det som ble bygd før i tiden, ble bygd for å vare, sier han.

Reisende kunder i generasjoner

Han har slått seg ned på et pauserom i 1980-tallsstil i en kjeller på Nordsinni. Langs fylkesveien nord for Dokka, i bygda som er siste utpost før flatbygd blir til dal og Land blir til Valdres, har det vært bakeri siden 1930.

Den forrige bakeren, Arvid Raaholdt, ble best kjent for «Ærlighetens marked». Han stolte på folk, så når han ikke holdt utsalget åpent, satte han ut varer på utsiden. Der kunne kundene ta med seg det de trengte og legge igjen penger.

I 2002 gikk Raaholdt av med pensjon. Siden bakeriet stengte og bakeren gikk bort noen år senere, har huset ved fylkesveien ligget der og minnet mange på hvordan de pleide å stikke innom på vei til hytta.

– Nå kommer kundene hit med barn og barnebarn og forteller om den gangen de var med mor og far på tur og stoppet her. Det er barndomsminner, og nå fører de dem videre, forteller Linda Melissa Pettersen. Nå er hun daglig leder for det nygamle bakeriet og opplever at hyttefolket står i kø når det åpner om morgenen.

Fra grunnen av

Det var broren og svigerinnen hennes som kjøpte huset. – Maskinene sto her. Det var bare å vaske og skrubbe og teste dem, forteller hun. Selv ville hun absolutt ikke starte noe bakeri. Men siden både mannen og svigerfaren er bakere, så ble hun nedstemt.

– Far drev Pers Hjemmebakeri i Midtåsen på Reinsvoll da jeg var liten, forteller Jan Roger Pettersen. Det er på Toten. – Jeg har

«Eberhardt» er god og gammel og virker som den skal, fastslår Jan Roger Pettersen.

«Eberhardt» er god og gammel og virker som den skal, fastslår Jan Roger Pettersen.

Georg Mathisen

arbeidet hos Prestmarken og hos Bakers. Men store bakerier er pyton – dette er bra, mener han.

Det er ikke bare utstyret som er tradisjonelt på Nordsinni Bakeri, nemlig. Jan Roger Pettersen vil gjøre alt fra grunnen av.

Rene meltyper var vanskelig

– Da jeg skulle ha veldig rene meltyper i stedet for ferdige mikser, fant jeg dem nesten ikke. Jeg setter surdeig hver dag. Og det er ikke mange steder der de står og slår opp brød for hånd lenger. Dette er det gamle, slik det var for 40 til 60 år siden, understreker han.

Eierne mener at de skal være ganske så konkurransedyktige på pris likevel. Utsalgsprisen på et wienerbrød ligger på 25 kroner, et brød på 50, men med tre brød for 99 kroner. Det er ikke bensinstasjonpriser, men kundeanmeldelsene forteller om at pris og kvalitet står i forhold til hverandre.

Venter på Mattilsynet

Helt uten fornyelse driver de likevel ikke. Etterspørselen etter glutenfritt er stor, så snart blir det eget rom med egen ovn – funnet gratis på nett – og eget heveskap til glutenfri bakst. – Vi skal beholde de gamle maskinene så lenge de fungerer, men vi skal pusse opp. Litt rosa, litt annerledes. Så er vi så heldige at vi har en kompis som er blikkenslager, sier Linda Melissa Pettersen.

Dermed har bakeriet fått på plass noen med moderne overflater. – Og på den store mikseren er det blitt påbudt med lokk siden den gangen den var i bruk sist. Det har vi fått ordnet, sier hun.

Ekteparet er overrasket over at Mattilsynet ikke har vært på besøk for å kontrollere ennå, men bekymrer seg ikke i det hele tatt. – Jeg vil at de skal komme, sier Jan Roger Pettersen.

Nærmiljø-elg

De passer på å bruke lokale ingredienser når de kan. Egg fra Øybakken gård i Etnedal, for eksempel. Ved siden av disken med egne produkter selger butikkansvarlig Jane Halvorsen strikk fra like i nærheten og viltkjøtt fra enda tettere ved.

– Elgen er jaktet enten 100 meter i den retningen eller 100 meter i den retningen, sier Linda Melissa Pettersen og peker først sørover, så nordover.

I disken er det også tradisjonelt og nært. – Store bakerier som leverer til butikk, er kjempebra, men det er en stor industri. Vi er tilbake på den lille nisje. Toskakake som hos svigerfar. Wienerbrød med solbær som vi plukket i egen hage – det ble så populært at vi må vel tenke på å få litt solbær fra naboene, også, i år. Og griseører, sier hun.

Griseører

Griseører er nordsinnibakerens spesialitet. Egentlig mente sjefen, som kommer fra Oppdal og slett ikke var vant til slike navn på bakverket, at det gikk ikke an å kalle et produkt noe slikt. Men allerede den andre åpningsdagen kom kundene tilbake og ville ha flere griseører.

– Griseøret er parisienne – det er butterdeig med wienerfyll, forklarer Jan Roger Pettersen.

Han fyller 50 i år. Allerede nå har han og det ferske bakeriet begynt å tenke på arvefølgen. Bakerens svoger og sjefens bror, Anders Højd, er 30 år og under opplæring. Han er utdannet kjølemontør – nå passer han på smultringene innimellom de andre oppgavene han skal lære.

Fra vogn til sommerkafé

Det var da også smultringene det begynte med. – Vi kjøpte en liten matvogn og begynte å selge smultringer. Så bakte Jan Roger tre–fire andre ting hver dag, og så ble det etterspørsel. Folk er så lykkelige for at det er bakeri her igjen, og så kan vi føre de kvalitetsvarene som Arvid Raaholdt hadde i bakeriet sitt, sier Linda Melissa Pettersen, men er opptatt av at det nye bakeriet har store sko å fylle både faglig og som opplevelse.

I sommer blir det sommerkafé utenfor bakeriet. Med uniformert betjening i gammeldagse forklær, hvite skjorter med puffermer og lange skjørt.

Og Raaholdt? Den gamle bakeren var en ryddig kar. Ryddigere enn Linda Melissa Pettersen. Flere ganger har hun lagt fra seg noe på feil sted og funnet det igjen senere, behørig flyttet på plass. Han går igjen i bakeriet og hjelper til litt, tror hun.