Som en del av fremtidsstudie gjort at Matvett er det gjennomført en undersøkelse for å finne ut litt mer om hvordan forbrukerne tenker og hvordan de kan stimuleres til å være på lag og en del av løsningen både på hotell og i dagligvarebutikken når det gjelder utvalg og utbud i løpet av åpningstiden. Dagligvarebutikkene har forsvart returordningen på brød og bakervarer begrunnet med at forbrukerne krever fullt utvalg på kveldstid. Den ferske undersøkelsen kan være dokumentasjonen som gjør at man se på returordningen med nye øyne.

8 av 10 aksepterer mindre brødutvalg

Undersøkelsen viser at forbrukernes syn på utvalget i brødhyllene, særlig mot slutten av dagen, at hele 83 % av respondentene mener det er greit å redusere brødutvalget mot slutten av åpningstiden og 77 % svarer at de ville valgt et annet brød hvis deres favoritt var utsolgt. 30 % sier de ville gått i en annen butikk og 30 % svarer at de ville valgt et fryst alternativ.

– Det er interessant å se at når respondentene får vite at brød er den enkeltstående kategorien det kastes mest av i dagligvarebutikkene, så er det veldig høy aksept for redusert brødutvalg (over 90 %), sier kommunikasjonssjef i Matvett, Anne Marie Schrøder til Bakeri.net.

Opptatt av å redusere matsvinn

Undersøkelsen har også sett nærmere på forbrukernes holdninger øvrige knyttet til matsvinn.

Resultatene viser at;

  • 7 av 10 oppgir å være opptatt av klima og bærekraft i hverdagen og 9 av 10 mener at å redusere matsvinn er et viktig klima- og bærekrafttiltak
  • De fleste aksepterer at hotellbuffeten kuttes ut eller har redusert utvalg når de får bekreftet at det er den største kilden til matsvinn
  • Når det gjelder hvilke tiltak forbrukene tror vil bety mest mot matsvinn i dagligvarebutikkene, så er det å styre mot mindre import av særlig frukt og grønt når de er i sesong her i Norge og det henger sammen med at 74 % tror det er disse varegruppene som det svinnes mest av i dagligvarehandelen. Det andre tiltaket som scorer høyt, er supplerende holdbarhetsmerking og det kjenner vi igjen fra andre forbruker undersøkelser
Anne-Grete Haugen (t.v.) og Anne Marie Schrøder i Matvett legger frem nye spennende tall i en ny studie. Nå skal tallene forfølges videre med praktiske eksperimenter.

Anne-Grete Haugen (t.v.) og Anne Marie Schrøder i Matvett legger frem nye spennende tall i en ny studie. Nå skal tallene forfølges videre med praktiske eksperimenter.

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Vest Vind Media

Følges opp med eksperimenter

– Undersøkelsen skal følges opp med eksperimenter i dagligvarebutikker og på hoteller, for å observere om kundene og gjestene faktisk synes det er akseptabelt med redusert utvalg når det blir en realitet som påvirker dem.

–Det er ingen hemmelighet at de fleste av oss ikke nødvendigvis gjør som vi sier at vi gjør og at vi ønsker å fremstå som mer miljøvennlige og flinke enn vi faktisk er hvis det medfører at vi må ofre noe. Det blir spennende å se om kundene og gjestene er like endringsvillige når det kommer til stykket, og om forbrukerne er mer endringsvillige hvis de samtidig får vite hvorfor utvalget er redusert og at man bidrar til mindre matsvinn. Vi tror det blir viktig å sikre at kundene og gjestene får alternativer de er fornøyde med og som har så god kvalitet at tilbudet fremstår som like godt, sier Schrøder.

Veikart med anbefalinger til bedriftene

Trendanalysen, framtidsscenariene og kundestudien skal samles i en rapport som blir et veikart mot 2030 med noen anbefalinger til videre arbeid for bedriftene.  Den nye kunnskapen som erverves sammen med bedriftene, og på sikt myndighetene, vil kunne bidra til å vise hvor langt strikken kan tøyes i form av mer ekstreme tiltak der man fortsatt har kundens aksept. Dette kan være en god oppskrift for å oppnå halveringsmålet.

Må ha kunder og gjester med på laget

Hvis vi skal klare å halvere matsvinnet i Norge innen 2030 må vi finne de tiltakene som har størst effekt i hele verdikjeden, enten det handler om større systemiske endringer, innovative, teknologiske løsninger eller adferdsendringer som påvirker våre daglige rutiner. For å få med bedriftene i mat- og serveringsbransjen og forbrukerne på reisen frem mot 2030, utvikles fremtidsbilder knyttet til matproduksjon og matsvinn som peker på mulige realiteter vi må forholde oss til, i tillegg til forbrukernes forventninger til utbud på hotell og i butikk.

– Det jobbes godt med å kutte matsvinn i Norge. Vi har et nasjonalt rammeverk på plass med «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn» mellom hele verdikjeden for mat og myndighetene, der målet er å halvere matsvinnet innen 2030 i tråd med FNs bærekraftmål 12.3. Matsvinnet er på vei ned med totalt 12 prosent for matbransjen siden 2015, og det er bra. Det store spørsmålet er likevel om utviklingen går fort nok? Er de lavest hengende fruktene tatt? Jobber vi fremtidsrettet og innovativt nok til å vite hva som skal til? En ansvarlig matbransje kan for eksempel ikke være fornøyd med at det kastes mat for en verdi av over ni milliarder kroner eller at åtte prosent av omsatte bakervarer blir kastet i butikk, sier Schrøder.

Viktigst å forebygge matsvinn

– Det viktigste for en bærekraftig matbransje er å sikre at den maten som blir produsert selges til full pris og at det ikke produseres mer enn det som etterspørres. Det betyr å ha god kontroll med lagerstyring og prognosearbeid for ikke å sitte igjen med varer med dårlig holdbarhet samtidig som utvalget som presenteres skal være attraktivt. Denne balansegangen er ofte vanskelig.  Bedriftene trenger verktøy som bidrar til sikrere prognoser og at de kommer tettere på kundene for å vite hva de faktisk forventer å finne av utbud i butikken og på hotellbuffeten til enhver tid, særlig når de blir opplyst om at matsvinn er en utfordring vi må løse sammen. Samarbeid i verdikjeden blir avgjørende for å komme opp med gode varige løsninger som sikrer fornøyde kunder og minimalt med matsvinn. Det er bakgrunnen for fremtidsstudien som Matvett utvikler i samarbeid med Opinion.

Fremtidsbilder skal inspirere bedriftene

– Det siste året har vist oss at det er umulig å spå fremtiden, og at uforutsette hendelser kan ha stor påvirkning på både matforsyning og mengde matsvinn i ulike deler av verdikjeden. For bedre å kunne ruste bedriftene mot 2030 ser studiet på hvilke trender og drivkrefter som vil være med å forme hvordan vi skal produsere, tilberede og selge mat i fremtiden og hvilke mulige scenarier som vil kunne bli gjeldende. Drivkreftene som det er tatt utgangspunkt i er summen av flere trender som peker i samme retning og som igjen danner grunnlaget for hvilke fremtidsbilder som vil påvirke arbeidet med matsvinn mot 2030. Tanken er å gi inspirasjon til å tenke nytt og modig på hvilke forebyggende tiltak som vil monne nok til å halvere matsvinnet, avslutter Anne Marie Schrøder.