Norges mest omdiskuterte bolle markeres
Fredag 19. juni feires skolebrødets dag over hele landet. Den populære bollen har skapt strid i generasjoner, mest på grunn av hva man skal kalle bollen.
Skolebrødet er en av de mest spiste bollene i Norge. Den ble trolig bakt for første gang på 1950-tallet. På 1970-tallet blusset det opp en het debatt om navnet.
– Kritikken handlet om at et bakverk med mye sukker ikke burde kalles noe som endte på «brød», og skolebolle ble derfor et nyord. Over femti år senere er vi fortsatt ikke enige. Det er omtrent like mange som kaller det skolebrød som skolebolle. Jo eldre du er jo mer sannsynlig er det at du bruker skolebrød. Det er også noen som kaller bollen for purke, porke, tolvøres, pai, eggemelisbolle og olabolle, sier daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø.
Et tradisjonelt skolebrød er en hvetebolle med vaniljekrem, melisglasur og kokos. Skolebrødets dag markeres 19. juni for å feire at skoleåret er over.
– Matpakka bør være grov og fiberrik året rundt, men siste skoledag kan feires med et skolebrød, sier Nordbø.
Nordbø forteller at nordmenn er delt på midten når det kommer til spiseteknikk.
– Rundt halvparten av oss spiser skolebrødet på tvers som en vanlig bolle, mens den andre halvparten spiser seg rundt og sparer det gule til slutt, sier Nordbø.
Hurra for skolebrødet
Dagen markeres i bakerier og butikker over hele landet, men det er også enkelt å bake skolebrød selv.
Skolebrød passer bra både til skoleavslutning og fredagskaffen på jobben.