– Norge skulle hatt flere kyndige bakere
Kristin Swärd mener vi kan fø hele Norge med norsk korn, men at manglende kompetanse hos bakerne er et av hindrene for å få det til.
Publisert
Sist oppdatert
Hvorfor har vi ikke noe sånt i Norge? Tenk så gode brød vi kunne fått!
På Vestre Aschim Gård dyrker ekteparet Johan og Kristin Swärd 60-70 gamle kornsorter, og de blir bare mer og mer begeistret over de ulike sortenes muligheter. De har selv hele kjeden, fra å så kornet til salg av ferdig siktet mel. På Cerealfagdagen var Kristin Swärd invitert til å snakke om lokal kornproduksjon.
– Vi selger alt vi lager. Det tar av nå. På kundelisten står en rekke private små aktører, sa Swärd.
Men hun har et hjertesukk:
Les også: Mer fransk luksus til folket
– Vi skulle hatt flere virkelig kyndige baker i Norge.
– For en tid tilbake hadde vi et kurs med en tysk baker. Han hadde 7 års utdannelse fra Tyskland, inkludert masse testing og opplæring. Hvorfor har vi ikke noe sånt i Norge? Tenk så gode brød vi kunne fått!
Dyra får det beste kornet
Swärd har også klare tanker om at det i Norge kun går en mindre andel til matkorn.
– Det er dyra som får det beste kornet. Et høyt falltall gir et kjedelig brød. Et lavere falltall gir et fantastisk brød. Det skjer fordi norske bakere ikke har kunnskap til å håndtere det. Vi kunne fødd hele Norge om vi brukte det norske kornet til mat, sa Swärd til forsamlingen på årets Cerealfagdag.
Suksess med smak av ugress
Av og til er det tilfeldigheter som skaper nye muligheter. Neil Allsopp i Sour To The People på Hønefoss kjøper korn fra Swärd og maler dette selv. Han kjøper blant annet sverdjerug.
– Fjorårets sverdjerug ble veldig bra, men på grunn av varmen ble den ganske liten. Vekstforholdene gjorde at det kom med en del ugressfrø da vi høstet kornet, sa Swärd, som ikke var glad for innblandingen av ugressfrø.
– Neil fikk et lite parti. Han ville prøve selv om det var en del innblanding av ugressfrø. Resultatet ble fantastisk gode brød. De små grasfrøene bidro positivt til smaken.