Når vi ringer Pascal er han i bilen.

– Jeg sitter med en vakker kvinne i bilen. Jeg kan ikke fortelle deg alt om meg selv mens hun hører på. Jeg ringer deg om fem minutter. OK?

Tre minutter senere ringer Pascal Dupuy tilbake etter at han har kjørt kona til jobben.

– Hun var nydelig

­­– Jeg vokste opp i Tours i Loire og som 16-åring begynte jeg som konditorlærling. Jeg vasket gulv i to år og fikk bare se på mens sjefen laget kaker. Det var den gamle skole i Frankrike. Men jeg veldig mye. Og lærte, forteller Pascal som, da han var ferdig i lære, ble arbeidsledig. Men en dag fikk han jobb:

– Det var helt grusomt da vi bare laget kaker av en pulvermiks og surmelk til eggekrem, forteller Pascal som rett og slett ikke smakte på noen ting han laget i den perioden. Det var for grusomt, som han sier.

Så traff han ei 19-årig jente fra Norge:

– Hun var nydelig! Jeg gikk på fisketur og jeg fikk «fisk»! Jeg trodde aldri jeg skulle oppnå det. Men hun måtte hjem til Norge. Hver uke skrev vi brev til hverandre og snakket ti minutter fra en telefonkiosk. Etter to år flyttet vi sammen. Jeg fikk jobb på SAS-hotellet i Bergen, forteller Pascal.

Han kunne ikke andre språk enn fransk. «Lag noen kaker», var det første sjefen hans, svenske Tommy Riggen, sa på første arbeidsdag.

– Jeg brukte fem timer på den første kaken, men Tommy sa at jeg gjorde det veldig bra. Det var et fantastisk kompliment!

Pascal Dupuy i kjent driv på konditoriet.

Pascal Dupuy i kjent driv på konditoriet.

Da var vi i gang

Det regnet mye i Bergen og paret flyttet til Oslo. Der fikk han jobb på Oslo Plaza og kom i kontakt med folk på kokkelandslaget. Han deltok to ganger i Coupe du Monde.

– Første gang ble jeg mobbet av en i det franske laget som sa: «Du må gå på skole og lære noe, gutt!». Jeg så ham i øynene og bestemte meg for å komme tilbake! Det gjorde vi sammen med Lars Lian. Vi ble nummer 4, men flere plasserte oss på førsteplass. Dette var samme år Bent Stiansen vant sitt første Bocuse d’Or.

I november året før fikk Pascal et lite stipend og startet for seg selv. Bent Stiansen, da kjøkkensjef på Holmenkollen, kjøpte kaker av ham. I 1995 startet han i Tollbugaten og hadde 2500 kroner i omsetning første dag.

– Da var vi i gang! Jeg fikk fantastisk omtale av Dagbladets Robinson & Crusoe og det ble kø. Et hyggelig kaos, ler Pascal som startet konditori i Drammensveien og etablerte en hyggelig tradisjon med Kongens garde som henter to porsjonskaker hver dag siden åpningen. Over 16 000 kaker er blitt hentet av gardister!

Senere fikk han HM Kongens Gardes medalje og ble kåret til ridder for fransk matkultur – Chevalier de l’Ordre du Mérite Agricole – av president Chirac. I år 2000 stakk president Bill Clinton innom da han var i Norge. I TV3-programmet «Hele Norge baker» og «Pascals konditori» ble Pascal superkjendis.

– Det var fantastisk å bli stoppet og gjenkjent under besøk i Gryllefjord i Lofoten der folk ville spandere øl på meg, smiler Pascal.

Bestefar

Under covid, da de fleste mistet omsetning, startet han to nye utsalg og hadde en enorm omsetning online.

– Covid og det som skjer nå påvirker oss alle, men heldigvis er folk interessert i søtsaker. Nå er jeg 58 og må begynne å tenke på fremtiden. Jeg skal til Molde snart for å ha en pop-up sammen med min venner Kristin Heggdal og Stig Olav Jacobsen i Fole Godt. Jeg ser for meg et samarbeid med flere slike fantastiske folk rundt i landet. Men det må være topp kvalitet som hos Fole Godt, sier en alltid entusiastisk Pascal.

– Hva gjør du når du ikke jobber?

– Jeg jobber og jobber og jobber. Men jeg seiler to måneder i året. Vi var mange år i Middelhavet, men de siste årene har det vært nordover. Båten ligger på Finnsnes nå og neste år skal vi til Svalbard!

Han er dessuten blitt bestefar:

– Endelig er det kommet en gutt i familien. Jeg elsker å være bestefar da jeg har savnet å ha en sønn, sier Pascal Dupuy som er blitt nesten helt norsk med hytte på fjellet der han selvsagt går på «bortoverski».