Augon Hellkås fra Lantmännen Cerealia gikk gjennom utviklingen i produksjonen av norsk matkorn under Cerealfagdagen. Etter at Norge begynte å få innblanding av norsk korn i hvetemelet på midten av 1970-tallet, var det en bratt kurve der det med økende norskprodusert andel i hvetemelet. Men så snudde det. De siste 10 årene har norsk innblanding blitt lavere, med et kriseår i 2011 da nesten hele den norske avlingen regnet bort.

Hellkås mener at det er klimatiske forhold de siste årene som gjør at vi importerer stadig mer mathvete i Norge for å kompensere for norsk hvete med dårlig bakekvalitet. I fjor ble det veldig mye klasse 4-hvete, noe som resulterte i at 70 % av den hveten vi bruker, ble importert.

Mulig, men stiller krav

– Samtidig er det mange muligheter i å utnytte den norske hveten, men det stiller krav til møllene og ikke minst til bakeren for å kunne hanskes med disse variasjonene. Med utelukkende norsk hvete vil du få en del variasjoner som må kompenseres med faktorer som elting og liggetider. Men det går fint an å av bake av 100 % norsk hvetemel, men det stiller litt større krav til bakeren, sa Hellkås i sitt innlegg.

Nordic Baking

Konklusjonen passet godt med Nofima-baker og landslagstrener André Løvaas sine vyer om Nordic Baking.

I sitt innlegg var han opptatt av at vi må snakke frem kornet på samme måten som vi snakker om norske reisemål og Norge som feriedestinasjon. Han viste til at vi har et større sortiment enn noe annet land i Europa og mente det norske melet burde hatt en større verdi.

–  For å bruke mer norsk mel trenger vi bakefaglig kompetanse; at bakerne snakker med mølleren og bonden. Vi må snakke mer sammen. Da hadde vi kanskje etterspurt mer etter norsk korn til baking. Gi bakeren mer kompetanse, så kan vi utnytte dette bedre.

–  Kokkene har kommet med Nordic Food. Hvem kunne for 20 år siden trodd at du kunne få servert granbaravkok på en norsk restaurant, sa Løvaas håp om at Nordic Baking kan bli et like sterkt begrep om noen år.