Hundre elever i tre skoleklasser skal få gratis skolemat i en måned, og etterpå skal lærere, skoleledelse og foreldre komme med sine innspill på hvordan forsøket har fungert.

Bakgrunnen er at i en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne Mills, forteller at over halvparten av lærerne i grunnskolen at de opplever daglig eller flere ganger i uken, at elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist tilstrekkelig mat i løpet av skoledagen.

Deltagere i prosjektet er en klasse på 3. trinn på Hurrød skole Fredrikstad; en klasse på 3. trinn på Østensjø skole i Oslo, og en klasse på 5. trinn på Gjellerås skole på Skedsmo.

Skal skape oppmerksomhet

Mills ønsker med forsøket å se nærmere på om det er realistisk å få til en skolematordning i norsk skole.

– Vi mener tiden er inne for å initiere en prøveordning som kan sette søkelyset på de reelle mulighetene for en bred og forhåpentlig nasjonal skolematordning. Vi tror næringsrike, gode og varierte matpakker kan være et utgangspunkt for en god skolematordning. Matpakka representerer en kjent, kjær og effektiv måltidsløsning, og med stadig smartere og mer kostnadseffektive distribusjonsløsninger vil Mills teste hvordan den enkle matpakka kan bli løsningen på et viktig problem. Med dette ønsker vi å få øynene opp hos både skoler, kommersielle aktører og politikere, sier administrerende direktør i Mills, Knut K. Heje.

– Hvem samarbeider dere med på brød/bakervarer?

– Selve brødet i prøveprosjektet Matpakkelevering fra Mills kommer fra Nærbakst. Dette er en av hovedleverandørene til Morgenlevering.no, som igjen er vår samarbeidspartner på dette prosjektet. Nærbakst smører også maten, før den sendes ut via Morgenleverings distribusjonsnettverk til de tre skoleklassene og familiene til de 100 barna som deltar i prosjektet nå i september. Selve brødtypene som brukes i matpakkene er for øvrig havrebrød, grov kneip, Josefinebrød og rundstykker, sier Øyvind Vederhus, kommunikasjonssjef i Mills AS

Selve brødtypene som brukes i matpakkene er havrebrød, grov kneip, Josefinebrød og rundstykker

Selve brødtypene som brukes i matpakkene er havrebrød, grov kneip, Josefinebrød og rundstykker

Foto: Martine Kolstad

10 ulike menyer

– Hva inneholder matpakkene?

– Først og fremst vil jeg si at de fleste barn har gode matpakker. Men alt kan bli bedre, også matpakkene. Det er dokumentert at barn spiser for lite fisk, frukt og grønnsaker og har et for høyt inntak av mettet fett. Derfor har vi komponert matpakker for å svare på disse utfordringene og vi følger selvsagt helsemyndighetenes kostholdsråd. Mills har alltid vært opptatt av å tilby dagens og fremtidens generasjoner sunn og god mat og vi legger helsemyndighetenes kostholdsanbefalinger til grunn for vårt arbeid, sier Marte Byfuglien, ernæringsfysiolog og leder for Helse og Ernæringsavdelingen hos Mills.

– Helt konkret består matpakkene av et variert utvalg av kjente påleggsvarianter, grovt brød, frukt og grønnsaker. Disse variasjonene bidrar til at barn får i seg en god porsjon fiber fra grove brødtyper og frukt og grønt og det sunne fettet fra magert kjøttpålegg og margarin. 10 ulike menyer håper vi skal være tilstrekkelig for å både tilfredsstille sult og utfordre smaksløker, sier Byfuglien.

I undersøkelsen kommer det også frem at mange barn ikke har med seg matpakke i det hele tatt. Det er bare 20 prosent av lærerne som sier at barna alltid har matpakke med på skolen. På ungdomsskolenivå, sier 25 prosent av lærerne at de er bekymret hvorvidt elevene får i seg tilstrekkelig næring.

– Når mangelfull ernæring påvirker elevenes konsentrasjon og læringsevne og dermed klassens læringsklima i så stort omfang må noe gjøres, og vi ønsker å engasjere oss. Problemstillingen påvirker elevenes prestasjon og trivsel negativt og kan bidra til unødvendig økninger i sosiale forskjeller, sier Knut K. Heje.

Matpakkene på rad og rekke. Fra matpakketesting i august på Gjellerås skole i Akershus.

Matpakkene på rad og rekke. Fra matpakketesting i august på Gjellerås skole i Akershus.

Foto: Martine Kolstad

Gode krefter må samarbeide

– Hva forventer dere å få ut av dette forsøket, er det realistisk at dette kan bli permanent?

– Hvor veien går videre etter september avhenger fullstendig av de resultatene vi sitter igjen med når prøveperioden er vel overstått. Hovedhensikten med prosjektet er å lære, høste erfaringer og finne ut av om dette er noe som kan styrke både trivsel og læring i norske klasserom. Det er veldig gøy å se at responsen i påmeldingsperioden før og etter sommerferien var betydelig større enn forventet, og at de direkte tilbakemeldingene vi får fra foreldre og lærere så langt i prøveperioden er gode. Det kan gi oss en tidlig pekepinn på at skolemat gjort på denne måten er til nytte og glede for mange, sier Øyvind Vederhus.

– Kan dette bli en god forretningsmulighet for bakerier

– Det vil rett og slett tiden vise. Samtidig er det viktig å understreke at om Matpakkelevering fra Mills skal bli noe fast og varig, til glede for hele eller store deler av landet, er vi avhengig av samarbeid med mange gode, matfaglige krefter. Det blir med andre ord svært spennende å se hvor veien går når prosjektresultatet er klart i oktober.

Er matpakka løsninga på det manglende skolemattilbudet i Norge?

Er matpakka løsninga på det manglende skolemattilbudet i Norge?

Foto: Martine Kolstad