Fredag 23. juni skrev fem statsråder i regjeringen og 12 organisasjoner i den norske matbransjen under på en historisk samarbeidsavtale om å redusere matsvinnet med minst 50 prosent i perioden 2015-2030. Administrerende direktør Petter Haas Brubakk signerte på vegne av NHO Mat og Drikke, som BKLF (Baker- og konditorbransjens landsforening) er tilknyttet.

— Baker- og konditorbransjen har i utgangspunktet et lavt klimafotavtrykk, men forbrukernes krav til ferske varer utgjør en risiko for kasting. Heldigvis er bakerbransjen allerede godt i gang med å redusere matsvinnet. For eksempel er over hundre bakeriutsalg nå tilknyttet appen Too Good To Go, sier Brubakk til Bakeri.net.

Mindre brødstørrelse er et annet virkemiddel som deler av bakerbransjen har tatt i bruk for å bidra til å redusere matkasting.

— Nå skal vi ta dette arbeidet videre. Vi kommer til å jobbe intenst med BKLF og de andre bransjeorganisasjonene for å klare å redusere matsvinnet ytterligere frem mot 2030, sier Brubakk.

Årlig kastes det i Norge over 350 000 tonn mat som kunne ha vært spist av mennesker. Brubakk understreker viktigheten av en systematisk tilnærming og samarbeid gjennom hele verdikjeden – fra produksjon av råvarer via foredling og distribusjon og helt frem til forbrukerne.

— Derfor er det veldig bra at myndighetene og en samlet matbransje nå er enige om felles innsats og ambisiøse reduksjonsmål for matsvinn, sier han.

Slutter seg til FN-mål

Gjennom ForMat-prosjektet klarte myndighetene og matbransjen å redusere matsvinnet med 12 prosent fra 2010 til 2015.

— Nå må vi fortsette det gode arbeidet. Alle har mer å gå på. Målet er å få til strukturelle endringer. Vi vil satse på verdikjedeprosjekter for å unngå at matsvinn forskyves videre i verdikjeden, sier kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett, som står bak ForMat.

Den nye avtalen slutter seg til FNs bærekraftmål om å redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030. Avtalen skal evalueres i 2020, 2025 og 2030.

— Bedriftene må gjøre en stor del av jobben. De kan slutte seg til avtalen gjennom en tilslutningserklæring, og det håper vi mange vil gjøre, sier Schrøder.

Høytidelig signering

Første mulighet til å signere tilslutningserklæringen blir til høsten. Dette blir en høytidelig markering med statsråd tilstede.

— De bedriftene som signerer tilslutningserkæringen vil kunne vise til det i sin egen bærekraftrapportering, tipser Schrøder.

Hun lurer på hva bedriftene i baker- og konditorbransjen tenker om arbeidet med å redusere matsvinn nå, og kunne tenke seg å gjennomføre en undersøkelse om dette i samarbeid med BKLF.

—Vi ønsker i hvert fall at bedriftene skal benytte seg av de anbefalte tiltakene våre for å redusere matsvinn. For eksempel nedprising, som jeg vet at flere i bakerbransjen har god erfaring med, sier Schrøder.

Hun har vært med i en arbeidsgruppe som har utarbeidet «Rapport anbefalinger tiltak matsvinn». Disse anbefalingene blir veiledende for arbeidet med å nå målet i samarbeidsavtalen om en halvering av matsvinnet innen 2030.

Anbefalte hovedtiltak

Dette er de anbefalte hovedtiltakene fra rapporten:

Verdikjedeprosjekter

Samarbeid mellom aktørene i verdikjeden er nødvendig for å forebygge og redusere matsvinn. Erfaringer viser at de egentlige årsakene til matsvinn ofte oppstår et annet sted i verdikjeden. For å komme frem til helhetlige løsninger i grensesnittet mellom leverandører, kunder og forbrukere, bør svinnarbeidet organiseres i verdikjedeprosjekter. Typiske fokusområder for slike prosjekter kan være råvareutnyttelse, holdbarhet, emballasjeløsninger, ordre- og prognosearbeid og lignende.

Holdbarhetsmerking

Mangel på kunnskap om holdbarhetsmerking er en viktig årsak til matsvinn. Kunnskap om riktig holdbarhetsmerking er viktig for aktørene i matbransjen. Matindustribedriftene bør for eksempel i større grad benytte «best før»-merking for utvalgte matvarer som ikke representerer noen fare relatert til mattrygghet. En bransjeveileder eller bransjeretningslinjer om datomerking vil være et nyttig tiltak for å få flere produsenter til å benytte «best-før»-merking på produkter som tillater det, for å få produsentene til å fastsette riktig holdbarhetstid og for å få flere til å benytte dynamisk holdbarhet (ulik lengde på holdbarhet i henhold til…).

Emballeringsteknologi og produktkvalitet

Ved større bevissthet om produkttilpasset emballering i tillegg til betydningen av god startkvalitet, hygienisk håndtering og optimal lagringstemperatur, vil holdbarhetstiden kunne forlenges og komme hele verdikjeden for mat til gode og også bidra til å redusere svinn hos forbrukerne.

Nedprising av varer med kort holdbarhet

Mat som er i ferd med å gå ut på dato, bør prises ned og selges enten til eksisterende kunder eller til andre kundegrupper. Dette er viktig for å redusere matsvinnet enten hos produsent, utsalgs- eller serveringsstedet.

Redistribusjon

Å redusere matsvinn handler mye om redistribusjon; hvordan det legges til rette for at mat som ikke blir solgt når ut til de som hjelper andre og de som trenger den, før maten blir dårlig. Fra 1. juli 2016 ble det innført fritak på merverdiavgift når det gjelder donasjon av mat fra matbransjen til veldedige formål.