I november i fjor vedtok EU en ny forordning om reduserende tiltak og referanseverdier for å få ned nivåene av akrylamid i næringsmidler. Forordningen er EØS-relevant, noe som betyr at den også vil bli innført i Norge etter hvert.

— Nå er vi inne i en overgangsperiode, der vi jobber med å få på plass en egen norsk forskrift som sier at denne loven også gjelder i Norge, forteller seniorrådgiver i Mattilsynet, An-Katrin Eikefjord til Bakeri.net.

Etter planen vil kravene i den nye forordningen begynne å gjelde i Norge fra og med 11. april i år. Det er ikke lenger anledning til å påvirke selve innholdet i forordningen, men det er anledning til å påvirke hvordan forordningen gjennomføres i norsk rett. Det kan gjøres ved å svare på høringen «Utkast til ny forskrift om tiltak mot akrylamid». BKLF kommer til å være med på et felles høringssvar fra NHO Mat og Drikke.

— I tillegg vurderer vi å gi et eget svar på bakgrunn av innspill fra egen bransje, sier daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke.

Han er opptatt av at medlemsbedrifter i baker- og konditorbransjen får hjelp til å følge det nye regelverket, og han oppfordrer alle til å gå igjennom rutinene sine.

Akrylamid
  • er et kjemisk stoff som dannes naturlig ved baking, fritering, steking eller grilling av stivelsesholdige matvarer, som for eksempel korn og poteter ved høy temperatur (over 120°C)
  • regnes for å være kreftfremkallende gjennom å skade arvematerialet (DNA), og derfor bør nivåene i maten være så lave som mulig
  • dannes ved en reaksjon mellom aminosyren asparagin og sukker
  • er blant annet påvist i potetchips, pommes frites, kjeks, kaffe, brød og lompe

Kilder: Mattilsynet og Matportalen

Lovpålagt

Problematikken rundt akrylamid i næringsmidler har vært kjent siden 2002, og siden den gang har matbransjen forsøkt å håndtere dette selv.

— De nye reglene bygger på en «verktøykasse» som bransjen selv har utviklet. Forskjellen er at nå blir dette lovpålagt. Bakgrunnen er at man så at bransjen ikke klarte å få ned nivåene av akrylamid i mat og drikke tilstrekkelig med den frivillige ordningen, forteller Eikefjord.

De nye bestemmelsene innebærer at det gis mer spesifikke krav til gjennomføring av tiltak for å redusere nivåene av akrylamid i ulike matvarer (potetbaserte, kornbaserte og kaffe). Det etableres samtidig referanseverdier som mål på om tiltak er iverksatt. Den norske oversettelsen av loven er ennå ikke klar, men den foreligger på alle EU-språk, inkludert dansk og svensk.

— I den nye loven er det egne bestemmelser knyttet opp mot brød og bakervarer. Disse går blant annet på råvarebruk, temperaturstyring og hvordan du styrer produksjonen din, sier Eikefjord.

Ulike krav

Et aktuelt tiltak for bakerier kan være å ta i bruk det tekniske hjelpestoffet asparagnase i produksjonen. Dette for å redusere stoffet aspirigin, som er en forutsetning for at akrylamid skal dannes.

Det vil bli stilt ulike krav til ulike virksomheter i det nye lovverket, blant annet ut i fra hvilke produkter som produseres og størrelsen på bedriften.

— De store bedriftene må gjøre flere tiltak enn de små. Men det kan også bli stilt flere krav til små bedrifter som er tilknyttet en kjede, forteller Eikefjord.

Rådgiverens generelle inntrykk er imidlertid at bakeri- og kornbransjen ikke har spesielt store utfordringer knyttet til akrylamid.

— Men det nye regelverket omfatter helt klart bakerbransjen også, og derfor er det viktig at man ute i bedriftene har et bevisst forhold til akrylamid og prøver å redusere så mye som mulig. Jeg vil absolutt anbefale å sette seg inn i de nye reglene så fort som mulig, sier Eikefjord.