Hun baker lefse om dagen og setter seg i bilen om kvelden. Seks forskjellige Rekoringer får besøk av 74-åringen fra Hamar.

Lokalmatslager

– Jeg reiser til Jessheim, Hamar, Lillehammer, Sjusjøen, Trysil og Gjøvik. Men nå skal jeg satse på Brumunddal og Moelv, også, forteller Marit Sendstad. – Reko har vært helt supert. For min del har det vært redningen!

Rekoringen er blitt en slager det siste året. Når folk har holdt seg hjemme og ikke har kunnet kjøpe eksotisk mat rundt i verden, har de handlet eksotisk lokalmat i stedet. Resultatet er at konseptet har vokst til 120 utsalgssteder over hele landet.

Rundt 500 000 kunder er tilknyttet rekoringene, viser de siste tallene til Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som omtaler seg selv som pådriver for rekoringer i Norge.

Alt er forhåndsbestilt

Marit Sendstad steker på takke og legger vekt på å bruke lokale råvarer.

Marit Sendstad steker på takke og legger vekt på å bruke lokale råvarer.

Foto: Kjevla Bakeri

«Reko» betyr «rettferdig konsum». Denne måten å handle på begynte i Finland i 2013. Poenget er at matvarene selges uten mellomledd. Det er produsentene selv som selger direkte til forbruker. Kundene forhåndsbestiller via den lokale ringens gruppeside på Facebook og betaler vanligvis forskudd med Vipps. Så samles alle produsentene en halvtime eller time på en fast utleveringsplass, og kundene kommer og henter varene rett fra bilen.

Ennå er bakevarene en liten del av salget hos rekoringene. 17 prosent av produsentene opplever at kundene spør etter bakevarer og 25 prosent at de spør etter korn og mel, viser en undersøkelse som Telemarksforsking har gjort. Den er begrenset til økologisk salg, de fleste produsentene trekker frem mer enn én varegruppe, og mest populært er grønnsaker (66 prosent), frukt, bær, kjøtt og egg (alle 42–45 prosent).

Formidabel vekst

– Da vi skrev rapporten, hadde det vært en formidabel vekst. Dette er en spennende, alternativ matkanal som både forbrukere og produsenter ser ut til å ha fått øynene veldig opp for, forteller forsker Gunn Kristin Aasen Leikvoll.

– For de helt små produsentene er det mange fordeler med rekoring som salgskanal. Det er gratis, veldig enkelt å bruke og veldig lett å få tilgang. Du kan legge ut det du har i de mengdene du har – det er veldig fleksibelt, og det passer til sesongprodusenter og mindre produsenter, understreker Leikvoll.

Liker å treffe produsenten

Marit Sendstad sier det samme. – Lefse er julemat. Vi hadde voldsomt mange bestillinger til jul, sier hun.

– Folk har begynt å sette mye mer pris på kortreist mat og å treffe produsenten selv. Da kan de få litt tips: Hvordan de skal servere, hva de skal bruke det til – og spesielt for de glutenfrie lefsene krever det litt mer omtanke i opptiningen så de ikke blir dårlige, understreker hun.

Varebiler og bagasjerom gjør tjeneste som butikk for småprodusentene.

Varebiler og bagasjerom gjør tjeneste som butikk for småprodusentene.

Foto: Georg Mathisen

– Vi kan jo alt om produktet, og vi kan ikke bare la det stå på en etikett og tro at kunden skal forstå alt.

Mange av varene på rekoringene selges nemlig dypfryst, inkludert tradisjonsbaksten fra Kjevla Bakeri. Sendstad kombinerer de lokale potetlefsene og lompene med tjukklefser etter vestlandsk tradisjon – takkebakt, og potetlefser og lomper er bakt med mandelpoteter fra Østerdalen. Hun lager også Mjøskrem med melis, margarin, revet brunost, fløte, vaniljesukker og kanel til å ha på tjukklefsene.

Lefsebakende sønner

Marit Sendstad har trappet ned og gitt seg med Bondens Marked og stands på kjøpesentre. Men hun har to sønner som også baker lefse i hvert sitt Kjevla Hjemmebakeri – begge har ordinært bakeri og glutenfritt bakeri, henholdsvis på Nøtterøy og Tjøme.

– Jeg har fått to priser fra Kokkenes Mesterlaug i Innlandet for lefsene mine, og sønnen min har fått pris på Dyrsku’n i Seljord, forteller Sendstad.