Konditorfaget har mistet en ildsjel

Han var ekstremt dedikert til konditorfaget, og hvis du som elev viste interesse for yrket, la han ned stort engasjement og innsats for at du skulle få lære alt han kunne om faget. Han var hardtarbeidende og veldig nøyaktig. Hvis du slurvet, ga han tydelig beskjed, både via kroppsspråk og tilbakemelding om at dette ikke var bra nok.

Sjokoladeføtter eksempelvis - på konfekten, var ikke godt nok. Jeg husker jeg sto flere skoledager og etter skoletid og dyppet konfekt til det var godt nok. Han viste at det er terping og øvelse som gjør mester.

Hans Helge sitt engasjement kan også vises ved at han brukte sin fritid på å delta sammen med sine elever i konditorkonkurranser. Jeg husker vi konkurrerte i dessertkonkurranse i Danmark, og vant. Det var fantastisk å se hans stolthet da.

Hans Helge var ikke opptatt av å fremheve seg selv, men viste stolthet over hva han hadde klart å lære bort. Etter at læretiden var over har vi igjennom 30 år holdt kontakt, minimum med årlig julehilsen. Flere konditorer han har vært lærer for opp igjennom årene, har også flere ganger hatt gleden av å bli invitert hjem til Hans Helge og Berit sitt hjem til middag og konditorsnakk.

Hans Helge var «hel ved» og hans dedikasjon for faget og involvering og interesse for sine elevers karriere har vært utover hva som kunne forventes. Hans kjærlighet til konditorfaget vil bli husket og han vil bli savnet av mange.

Kjære Hans Helge, hvil i fred.

På vegne av konditorvenner og tidligere elever,
Gry K. Skjønhaug