Baker Brun i Oslo, som offisielt heter H A Brun AS, ble stiftet i 1911 og drives nå av sjette generasjon Brun; Magnus Brun. Helt siden 1922 har familiebakeriet hatt sitt hovedsete i Bogstadveien 30 i Oslo. Den unike plasseringen i en av Oslos mest travle handlegater er gull verdt for bedriften, men akkurat nå står de i fare for å miste denne verdien. Dersom det skjer, vil det sannsynligvis også bety slutten for familiebakeriet som har overlevd to verdenskriger, spanskesyken – og sist, men ikke minst, koronakrisen. Men familien Brun gir seg ikke uten kamp.

– I løpet av neste uke stevner vi styret i AS Bogstadveien 30 Byggeselskap for retten, sier Axel Brun, som er faren til daglig leder Magnus Brun.

Axel forklarer at problemene startet for fire-fem år siden.

– Og da vi innså alvoret, la vi en slagplan. Vi bestemte oss for at Magnus skulle ta over den daglige driften og jobbe med forretningsutvikling, mens jeg skulle bruke all tiden min på å redde verdien av lokalet vårt i Bogstadveien.

Et definisjonsspørsmål

Bygården Bogstadveien 30 består av 67 leiligheter og 11 næringslokaler, som alle er eid gjennom aksjer i AS Bogstadveien 30 Byggeselskap. I nesten 70 år har disse eiendommene blitt omsatt som normalt i boligmarkedet – i fred og fordragelighet. Kjøpere har kjøpt en aksje som har gitt dem rett til å bo i leiligheten eller leie ut næringsseksjonen knyttet til aksjen. Husleie har gått til å dekke utgifter som vann, strøm og vaktmester.

Problemene oppsto da to eiendomsinvestorer begynte å kjøpe seg opp i bygården. Odd Ekholt og Carl Erik Krefting eier nå 50,6 prosent av aksjene i AS Bogstadveien 30 Byggeselskap. Dermed er de majoritetseiere, og med flertall i styret har de innført en rekke endringer i driften av AS Bogstadveien 30 Byggeselskap. Og det er her kimen til den opprivende konflikten i Bogstadveien 30 ligger.

– Rent teknisk handler konflikten om definisjonen av AS Bogstadveien 30 Byggeselskap. Retten må avgjøre om selskapet er å definere som et ordinært aksjeselskap eller et boligaksjeselskap, sier Axel Brun.

Dersom selskapet er et aksjeselskap vil aksjonærene være å anse som næringsdrivende og leilighetene som utleieobjekter. I et boligaksjeselskap vil aksjonærene i større grad være å betrakte som vanlige boligeiere.

Kraftig økning i husleien

Da AS Bogstadveien 30 Byggeselskap ble opprettet i 1952 var det ikke noe som het boligaksjeselskap. Selskapet ble derfor definert som et vanlig aksjeselskap. I praksis har det likevel blitt drevet som et boligaksjeselskap i alle år – helt frem til Odd Ekholt og Carl Erik Krefting fikk flertall i styret. De mener at selskapet er et rent aksjeselskap, og en saksbehandler i Skatteetaten har gitt sin støtte til dette synet.

– Det er vi som er mindretallseiere i bygården sterkt uenige i. Meningen med et aksjeselskap er å tjene penger. Men det har aldri vært hensikten med AS Bogstadveien 30 Byggeselskap. Husleien har vært akkurat høy nok til å dekke de faste utgiftene, og selskapet har derfor ikke tjent penger på driften, poengterer Axel Brun.

Men som Finansavisen skrev i sommer, er det nå mye som tyder på at Bogstadveien 30 er i ferd med å bli en ren pengemaskin. I løpet av de siste månedene har husleien i bygården blitt økt med opptil 120 prosent. Styret i AS Bogstadveien 30 Byggeselskap begrunner økningen med at selskapet er et aksjeselskap og derfor må kreve inn leie etter markedsmessige prinsipper.

Vant over byggeselskapet

Til H A Brun AS kom kravet om økt husleie allerede for fire år siden.

– Vi fikk et brev fra styret der det sto at vi måtte begynne å betale markedsleie, og at husleien i løpet av et par måneder ville bli økt fra 250 000 kroner i året til 1,7 millioner kroner i året, forteller Axel.

Han og familien skjønte ingenting. Skulle de plutselig bli vanlige leietakere i lokalet som familien hadde eid siden 1922? I så fall ville bedriften gå konkurs.

Axel kontaktet en advokat, og sammen begynte de å bestride kravene. Til slutt ble familien Brun saksøkt av byggeselskapet for ikke å imøtekomme kravene om leieøkning.

– Men vi vant på alle punkter. Dermed måtte styret gå med at vi ikke skulle betale markedsleie, forteller Axel.

Har også kjøpt tomten

Nå trodde far og sønn Brun at problemene var ryddet av veien. Men det tok ikke mer enn et års tid før nye, uventede betalingskrav begynte å dukke opp i postkassen. Baker Brun fikk først beskjed om at de måtte betale mer for vannet, siden de som næringsdrivende og bakeri bruker klart mer vann enn vanlige beboere. Og dette kravet gikk bakeren med på. Men så ble de også etterfakturert for vannforbruk tre år tilbake i tid. Til sammen skulle de betale nærmere en million kroner for tidligere vannforbruk, og i tillegg 40 000 kroner i saksomkostninger. Like etterpå kom tilsvarende krav knyttet til søppel.

I tillegg til å kjøpe opp mange leiligheter, har Ekholt og Krefting i det skjulte også kjøpt opp tomten Bogstadveien 30. I 2015 fikk først byggeselskapet tilbud om å kjøpe ut festetomten. Dette valgte styret med Ekholt i spissen å takke nei til. Men ifølge Finansavisen kjøpte han og Krefting senere opp tomten gjennom egne selskap.

– Dersom de setter opp festeavgiften vil verdien av vår eiendom falle betydelig. Jeg jobber mye med denne saken fordi jeg er opptatt av å sikre våre verdier i Bogstadveien 30. De som eier leilighet i bygården er enda hardere rammet. Men nå stevner vi altså styret, og etter hvert blir det en rettssak. Vi håper og tror at vi har en god sjanse til å vinne, sier Axel.

– Vi følger norsk lov

– Hva tror du eiendomsinvestorene forsøker å oppnå?

– Vi risikerer at de oppnår å tømme hele bygget for en slikk og ingenting. Kanskje vil de da åpne et kjøpesenter der. Bygget og beliggenheten kunne også passet veldig bra til et hotell. Mulighetene er egentlig uendelige.

Overfor Finansavisen fremholder styret i AS Bogstadveien 30 Byggeselskap at de «kun er ute etter å rette opp gamle feil og heretter sørge for å følge norsk lov». De beskriver den tidligere lave husleien som «ulovlig utbytte», og mener at det ville vært straffbart i henhold til aksjeloven ikke å øke husleien.