Import-debatten fortsetter

De to Backstube-gründerne Felix Heinrich og Matthias Bresser, gir sjelden intervjuer og har tidligere vært svært sparsomme med å dele informasjon om forretningskonseptet sitt.

Men i et intervju som dn.no publiserte 25. juni er de åpne om at alle varene som selges i Backstubes butikker blir importert som deigemner fra utlandet, noe «som er langt billigere enn norskproduserte bakervarer». Overfor dn.no legger de heller ikke skjul på at forretningsmodellen deres har med norske tollsatser å gjøre.

Direktør i Baker- og Konditorbransjens Landsforening, Gunnar Bakke, er en av flere som den siste tiden har advart om at Backstube og lignende konsepter truer hele den norske bakerbransjen. Nå mener han at det snart bør ringe både en og to bjeller hos norske politikere.

– RÅK og norske rammevilkår har ført til at utenlandske økonomer er Norges nye bakere, skriver Bakke i en ny pressemelding onsdag 28. juni.

RÅK er en forkortelse for råvarepriskompensasjon og navnet på en ordning som Norge er med i gjennom EØS-avtalen. Målet med RÅK er å utjevne prisforskjeller mellom norske og utenlandske råvarer. Ordningen medfører også at importen av bearbeidede kornprodukter har lavere tollavgift, og dette «hullet i markedet» benytter aktører som Backstube seg av.

Dette skriver Gunnar Bakke i sin pressemelding onsdag 28. juni:

Backstube er bygd opp av dyktige økonomer som har analysert og funnet svakheter i den norske baker- og konditorbransjen, og benyttet seg av disse til det fulle. De har altså ikke konkurrert på bakgrunn av at de er bedre bakere, har bedre råvarer eller er flinkere konditorer enn sine norske konkurrenter, men de har kapret store markedsandeler som følge av at de spiller med andre regler enn det norske bakere har mulighet for. Sagt enkelt: det er umulig for norske bakere å konkurrere på pris så lenge kostnadsnivået på råvarer, personal og tilvirkning i Norge er slik det er. Dagens markedssituasjon i bakeribransjen er rett og slett på full kollisjonskurs med en rekke uttalte politiske målsettinger på andre samfunnsområder. Det må få norske politikere til å reagere.

For det første er det et uttalt mål, fra omtrent et samlet Storting, at norsk landbrukspolitikk skal styrkes, slik at selvforsyningsgraden øker og matproduksjonen kan foregå over hele landet. Dersom det ikke er aktører som ønsker å videreforedle råvarer fra bonde til brød, vil det selvsagt være dårlig for norske bønder.

For det andre har de siste årene vist oss behovet for sikkerhet og beredskap. Dersom vi ikke har et foredlingsledd, vil norsk sikkerhet og beredskap svekkes betydelig den dagen krisen rammer oss. Skal vi virkelig bygge vår beredskap på at halvfabrikater skal mette befolkningen i krisetid, eller er vi avhengig av å produsere mat i Norge? Norske bakere er en avgjørende del av verdikjeden, og kan skaffe befolkningen mat når krisen kommer.

Det å operere med rammevilkår som gjør det lukrativt for utenlandske økonomer å kapre det norske bakerimarkedet, er det neppe mange politikere som ønsker. Disse rammevilkårene svekker sikkerhet, beredskap, arbeidsplasser, verdiskapning og distriktene i Norge. Samtidig står en hel bransje i fare for å forvitre, noe som gjør at generasjoner av kunnskap og kompetanse kan forsvinne på få år. Det burde derfor være ganske mange alarmklokker som kimer i ulike departementer og på Stortinget nå.

At en tredjedel av brødet og bakevarene vi spiser i Norge, målt i melmengde, importeres fra utlandet er heller ikke god klimapolitikk.

Løsningen er enkel. Rammevilkårene må endres, slik at de politiske målsettingene for landbruket, beredskapen og distriktspolitikken nås. Det handler om å gjøre import av halvfabrikater mindre lukrativt, og samtidig sørge for bedre rammevilkår for norske kvalitetsbakerier. Importen må reduseres, samtidig som den norske bakeribransjen må bygges opp. Det handler om å få på plass en merkeordning som gir forbrukerne informasjon om opprinnelse og det handler om skatte- og avgiftspolitikk og utdanningspolitikk.

Vi står overfor et veivalg nå. Dersom vi ønsker at finansanalytikere og utenlandske økonomer skal bake brødene våre, så kan dagens modell videreføres. Dersom vi ønsker norske bakerier, basert på norske råvarer og generasjoner av bakerkunst- og kompetanse, må politikerne ta grep før det er for sent.