Det var en gang et land som holdt seg med H-melk, fløte, meierismør og god tid. Befolket av mennesker som satte sin ære i at godt utført håndverk var den eneste farbare vei.

Vi er nødt til å snakke om baking, dere. Eller for å være helt konkret:

 

Les også: Trenger vi BKLF?

Om hvetebollen.

Vi har mistet den av syne. Gitt den fra oss. Til noen krefter der ute som gjør alt de kan for å trekke den ned i de fortapte bakverks skrekkelige gravkamre. En gang var det mange blant oss som foretrakk å ta den varme, duftende, velsmakende hvetebollen ut av våre egne ovner. Som lot huset bli fylt med nærmest hellige dufter. Det var bestemødre med kardemommesmak, onkler med skjulte baketalenter, det var søndager med høy himmel, det var kappspising og overspising.

 

Og så kom drittbollen.

Pardon my french. Men la oss omtale dyret ved dets rette navn. Jeg snakker om det produktet, den deigete og/eller tørre, smakssvake og i blant den helt uspiselige hvetebollen som nordmenn landet rundt trøkker i seg, døgnet rundt i milliontall. Allerede i 2012 spiste nordmenn 40 millioner boller i året, solgt på bensinstasjoner og storkiosker. Konseptet kalles ”bake-off”, og det går nesten alltid galt. Ja, 40 millioner nordmenn kan ta feil.

 

Så hva er ”bake-off”? Bensinstasjonene/kioskene har ikke egne bakeri. Det har du vel gjettet deg til. Kjeden de tilhører samarbeider med en bakeleverandør, der følgende skjer: de blander ingrediensene til en deig, og hever på vanlig måte. Baker ut deigen og former til boller. Alt normalt så langt. Disse bakestedene kan være i Norge, men det har vært flere tilfeller hvor denne delen har skjedd utenlands. (Hvordan liker du forresten tanken om at bollen du putter i deg egentlig ble til i Baltikum for kanskje uker og måneder siden?).

 

Så skjer ”magien”. I en vanlig bakeprosess skal nå bollen etterheves, før den stekes. I stedet blir den her frosset ned, og i mange tilfeller tilført frysepulver for at den skal kunne holde ekstra lenge i fryst tilstand. Deretter kjøres den ut til grossistene, som så fordeler bollene utover det ganske land. Så havner de hos din lokale bensinstasjonforhandler, som skal gjøre to ting: han/hun/hen skal tine bollen til romtemperatur, deretter la den heve, før den så skal stekes. Det er sikkert mye godt å si om ansatte på norske bensinstasjoner, men det er ikke rettferdig å tillegge de bakefaglige kunnskaper. Det er så mye annet som skal ordnes. Bensinpumper som løper løpsk, pølser som skal selges, brusskap som går tomme, turister som besvimer, den ene hylla som er igjen i hele butikken som er for bilen må tørkes støv av – i det hele tatt. Det slurves over en lav sko med det som er viktig, nemlig å la bollen tine til riktig temperatur, la bollen heve riktig og la bollen steke riktig.

Jeg har fått boller så deigete og klebrige at tannleger vil gjør arkeologiske funn på meg om ti år.

Resultatet er blitt drittbollen. Jeg har av en slags forskningsbasert nysgjerrighet de siste årene smakt meg gjennom bollene på 7-Eleven, på Cirkle K, hos Shell, hos Deli de Luca, hos Narvesen og andre bolle-operatører av denne typen. Det er en nedslående opplevelse. Hver. Eneste. Gang. Jeg har møtt boller som har gitt tørrhet et nytt ansikt. Jeg har fått boller så deigete og klebrige at tannleger vil gjør arkeologiske funn på meg om ti år.

Det er dypt fornærmende at disse bensinstasjonene og storkioskene nå så til de grader har overtatt hvetebollen fra oss vanlige folk. Vi er jo i bunn og grunn egentlig et bollefolk, vi nordmenn. Det har vi lært hjemmefra. Nå er det bare blitt skitnet til.

Jeg har ingen forventninger om at bensinstasjonene og storkioskene plutselig skal ansette en lokal baker, som skal trylle fram det ene brettet etter det andre med godsaker. Jeg vil bare at de skal holde de der feite fingrene unna hvetebollen – i sin helhet. De er jo ikke bolle-elskere fordi dette er en så viktig del i deres økonomiske ryggrad. Bollen er bare smuler i omsetningen. Bollesalg er sentrale av helt andre årsaker. Husker du den der barndommens lukt fra hvetebollene som godgjorde seg i ovnen? Følelsen av å sette tennene i fersk, deilig bakst, kanskje med et glass melk til? Du gjør det, ikke sant? Nettopp. Og det er denne gjenkjennelsen disse luringene spiller på. Nybakt bakeduft gjør deg yr og gal. Og kjøpesterk. Du handler mer på den der bensinstasjonen enn du hadde tenkt.

Men det krever jo to for å få til en tango. Det er en medskyldig her. Og det er deg, ja. Som kjøper disse bollene. Hva tenker du på? At det er greit, lizm? Det er jo ikke det. Og mens vi er inne på det – hva er det som går av oss – på generell basis? Det er ikke bare hvetebollen som har gått ad dundas. Her om dagen tok jeg opptelling i en matbutikk. Foran disse gule, skrekkelige Toro-posene, der du nesten ikke skal gjøre noen ting for å få et ferdig resultat. Der lå posene på rekke og rad: Hveteboller, grove rundstykker, fine rundstykker, knekkebrød, scones, frokostbriks, sjokoladefondant, eplekake, sjokoladekake, brownies, sjokoladekake for langpanne, krydderkake, sjokolademuffins, lyse muffins, cookies, bløtkake (!), vafler, pannekaker, lapper/sveler.

 

Jeg blir bare trist. Er vi blitt så redde for å gjøre bittelitt innsats at vi overlater alt det gode i livet til masseprodusentene? Skal vi gå i de samme selskapene, samme barnebursdagene, samme jobbsammenkomstene alle sammen og smake på den samme maten som smaker helt likt overalt? Søtevarer uten egentlig karakter. I mange av disse tilfellene med disse posene tar det nesten like lang eller kort tid som om du skulle lagd maten selv fra bunn av. Jeg blir trist av at noe så sentralt som mat, og i hvert fall kosemat som dette, overlates ukritisk til industrien.

 

Og for å snakke om hvetebollen igjen. Nå er det nok. Som sagt. Jeg starter en aksjon. Bli med – hvetebollen er under angrep. Hvetebollen trenger deg. Meld deg inn i gruppa ”Folkeaksjonen ta hvetebollen tilbake” på Facebook, så ser vi hva som skjer. I det minste skal du få gode oppskrifter til hveteboller der. I anstendighetens navn. Og det er mye lettere enn du tror. God bakst! Hjemme.

 

Og la oss avslutte det hele med en bønn:

Kjære bolle, du som kommer fra åkrene.

La ditt korn holdes hellig.

La mølleren komme.

La din vilje skje i jorden som i ovnene.

Gi oss i dag vår daglige bolle.

Tilgi Narvesenbollekjøperne, slik vi også tilgir våre Cirkle K-bollekjøpere

Og la oss ikke komme i fristelse, men heves fra det importerte

For deigen er din, ovnen og hevingen i en evighet.

Amour.