Nattverdsoblat eller nattverdsbrød brukes under nattverden. Dette er et ritual som arrangeres i Den norske kirke hver søndag i kirker over hele landet, hos noen sjømannskirker i utlandet, i forsvaret og ellers der det er en gudstjeneste.

Oblaten er vanligvis et usyret brød, altså ingen heveprosess, og den lages av mel og vann.

– Ja, det er vann og mel i oblaten, men selve resepten er hemmelig, sier Elisabeth Rø i Diakonissehuset Lovisenberg.

Håndlaget i 130 år

På Lovisenberg har produksjonen foregått i hele 130 år uavbrutt. Det selges om lag 1,5 millioner oblater, hovedsakelig glutenfrie, som alle lages for hånd i det lille bakeriet på Diakonissehuset Lovisenberg i Oslo. Her produseres det symboltunge, lille og tynne brødet med kjærlighet før de varsomt pakkes ned i esker. Selve produksjonen er like rolig og var som selve oblaten.

– Oblaten er en veldig enkel bakervare, men den har veldig stor symbolverdi for de som går til nattverd. Et lite stykke brød som betyr mye for mange, sier Elisabeth Rø.

Hvordan blir oblaten produsert?

– Vi starter med røra som lages hver morgen, fem dager i uka. Så varmes jernet opp. Dette er preget med symbolet av Jesus på korset, så stekes en og en leiv. I en leiv er det 66 oblater. Når leiven er nedkjølt, så stanser vi ut selve oblaten, deretter kvalitetssjekkes oblatene manuelt før de varsomt pakkes i esker.

Manuell kvalitetskontroll

– Hvordan forgår kvalitetssjekken? Hva er en god oblat?

– De skal alle ha samme farge, de skal være ganske lyse. Med et jern vil det alltid bli noen fargeforskjeller og de som blir for mørke blir forkastet. I stanseprosessen er det også en del oblater som forsvinner ut, man må være veldig nøye. Alle oblater skal være fri for feil, de skal være perfekte.

– Dette virker som en møysommelig prosess, hadde det ikke vært enklere å automatisere?

– Jo, det hadde nok vært enklere og mer effektivt, men vi på Lovisenberg er veldig stolte av håndverket og vi synes det er viktig å opprettholde tradisjonen. Vi er de eneste i Norge som tilbyr nattverdsoblater, så kvalitet er viktig for oss. Du kan si at vi selger på kvalitet og nestekjærlighet.

– Hvilken del av prosessen er mest kritisk?

– Den mest kritiske fasen er når vi lager røra. Hvis den ikke er perfekt påvirker det hele prosessen i alle leddene videre. Med en dårlig røre får vi ikke skikkelig varmebehandling og stansingen blir heller ikke riktig. Så en god start på dagen er essensielt for en bra oblat.

Vil holde på tradisjonen

 – Hvem kjøper oblater?

– De kjøpes avDen norske kirke. I tillegg selger vi oblater til sjømannskirken i utlandet, til forsvaret, til frimenighetene og til de som arrangerer gudstjenester, enten det er på fjellet i påsken eller om sommeren. Kort sagt alle som tilbyr nattverd.

– En eske inneholder 525 oblater og koster 900 kroner pluss moms, så dette er ikke noe vi driver med for å tjene masse penger, men det er heller ikke poenget. Poenget er at vi skal kunne tilby håndlagde oblater og fortsatt være et oblatbakeri i fremtiden. Vi mener det er en viktig jobb.

Fakta:

Nattverd er et sakrament og en hellig handling hvor kirken lærer at Kristus er tilstede i brødet og vinen. Nattverd betyr ”kveldmåltid”og stammer fra Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen.

Oblatbakeriet på Lovisenberg startet opp i 1888 og produksjonsmetoden er uendret i alle disse årene, med unntak av at jernene som benyttes til varmebehandling nå går på strøm.

Bakeriet flyttet til nye produksjonslokaler for to år siden, noen etasjer opp. De nye lokalene har fått betydelig bedre lysforhold og et nytt ventilasjonssystem.

Tre ansatte fordelt på to årsverk, er de som fem dager i uken produserer 1,5 millioner oblater hvert år.