God konferanse kommet for å bli

Med et rikholdig program som telte 17 foredragsholdere ble det en innholdsrik dag delt inn i fire bulker:

• Fra norske åkrer til norske bakere
• Norske råvarer til smakspaletten
• Kvalitetsheving av fagopplæringen
• Fra forening til kompetanseorganisasjon
• Hvor er norsk baker- og konditorbransje om 10 år

Dagen ble ledet av en opplagt Paul Grønseth, bakerigründer og selverklært ufaglært baker, i det siste også med egen bakerpodkast. Han bandt det hele sammen med stø hånd og gode replikker. Det bidro til en dag der optimismen og mulighetene stod i høysetet.

To år med pandemi, historisk høye strømpriser og en tid med krig midt i Europas kornkammer kunne skapt en dyster ramme rundt en konferanse som er den første på lenge i bransjen. I stedet for å grave seg ned i alt alvoret rundt oss, ble dagen preget av gode innslag fra lidenskapelige fagfolk og bransjens mange muligheter, riktignok med et og annet spark på leggen. I sum en veldig god dag som gjerne kunne hatt flere fremmøte, men de som satte av dagen fikk en god dag med både inspirasjon og etterlengtet mingling. Selv bakerigründer og dagens siste foredragsholder Roger Amundsen som spente bransjen litt på leggen, konkluderte at han dro mer optimistisk enn han kom, på bransjens vegne.

Muligheter i norske åkrer

Konferansens første del hadde temaet «Fra norske åkrer til norske bakeri». Petter Simonsen i Norsk Urkorn fortalte en spennende historie om hvordan de har skapt en levedyktig gård basert på 240 mål, der dyrking av urkorn står sentralt. Det ble et foredrag om kornets historie, mulighetene for bonden, men like mye mulighetene for bakeren i et skjebnefellesskap ved bruk av urkorn. Som profesjonell sanger dro han også en georgiansk folkesang som et pauseinnslag i etterkant.

Olaf Holm fra Kvelde Mølle fulgte opp med bygdemøllenes muligheter til å bidra i en tid der vi kan oppleve knapphet på korn. Han understreket at det ikke er gitt at vi som et rikt land kan kjøpe oss ut av den situasjonen, og at også bygdemøllene er en del av løsningen for å produsere mer matkorn i Norge. Det ble fulgt opp av Per Christian Rålm fra «Partnerskapet for norsk korn og proteinvekster» (tidligere Matkorninitiativet), som har mål om å øke den norske andelen i matmelet til 90 prosent innen 2030. Det mente han var mulig, men at det også fordrer en utvikling hos både bonden, møllene og bakerne. Han oppfordret til å se til bryggeribransjen og det som har skjedd der med små mikrobryggerier som etter hvert påvirket de store industriaktørene.

Norske råvarer

De tre konditorene Cathrine Nilsen, Andrea Ingelsrud og Hege Andersen fortalte alle sine historier om bevisst bruk av norske råvarer og ikke minst fokuset på sesong. De praktiserer dette noe ulikt, men felles for dem alle er at de setter norske råvarer høyt og enten har inngått samarbeid med produsenter, eller også i stor grad plukker og sanker selv. Her var det mange tips å hente.

Kvalitetsheving av fagopplæringen

Den nye fagopplæringen stod også i fokus, noe som selvsagt er helt naturlig med både nye læreplaner og nye læremidler. De nye lærebøkene i bakerfaget og konditorfaget ble presentert på konferansen. Bøkene er skrevet av bransjens egne fagfolk og er et stort løft for opplæringen fremover.

Sammen med de nye bøkene fikk også deltakerne høre mer om BKLFs suksess med eget opplæringskontor, og faglærer ved Ole Vig videregående skole, Einar Martin Kålen, fortalte om den nye skolehverdagen med splittede fag og mer spesialisering. Han mener allerede å se mer motiverte elever som har tatt aktive valg for å bli enten bakere eller konditorer. Seksjonen ble kronet med Andre Løvaas og Åpent Bakeris filosofi rundt oppfølging av lærlinger.

Kompetanseorganisasjon

BKLF holdt også en orientering om sin satsing fra å være en forening til å bli en kompetanseorganisasjon. Anne Momrak-Haugan, som er fagansvarlig i BKLF, fortalte om arbeidet med den nye bransjestandarden for IK mat og HACCP. Den kan bidra til mer lik praktisering fra Mattilsynets side ved inspeksjon i bakeri- og konditoribedrifter.

Fremtiden

Konferansens siste del skulle tegne et bilde av bransjen om 10 år. Erlend Skogli fra Menon Economics la frem en oppdatert rapport om bransjen, som viste at det er selskaper med vertikal integrasjon som har hatt den sterkeste veksten siden 2010, fra 28 % til 33 %. Her ble det også bekreftet at importen fortsetter å øke. Salg av importerte varer utgjør nå 20 % av totalomsetningen i bransjen. Skogli forventet, basert på den historiske utviklingen, fortsatt vekst i både import og markedsandelen til de vertikalintegrerte selskapene. Ellers var det mye kjente tall, men som bekreftet en utvikling. I analysen fremkom det også at hver fjerde kommune i Norge ikke har et utsalg for bakeri- og konditorvarer.

Både Morten Hals i Baker Hansen og Mariann Kvarme i Bakstehuset på Ask så muligheter for bakerbransjen i fremtiden. Bakerigründer Roger Amundsen var derimot noe mer kritisk og var klar på at bransjen i større grad må ta styringen over egen fremtid. Her var det mange spark, men i god mening. Han sa at bransjen og aktørene har gode muligheter om de setter dagsorden for egen utvikling. Amundsen fokuserte på de menneskelige ressursene i bedriften. Han mener at fremtidens tre viktigste satsingsområder vil være: Folk, folk, og folk.

Amundsen rundet av en god fagdag preget av optimisme og muligheter, men med noen kritiske blikk. Og for den som lurer på om det frister med en gjentakelse neste år, så er datoen allerede satt, akkurat på samme dag som i år, 27. april 2023. Det er bare å sette av dagen. Dette bør flere få med seg til neste år.