Gluten og cøliaki

Gluten er proteiner og kort fortalt tråder av aminosyrer. Det er en limete masse du får når du blander mel med vann. Når vi spiser brød, kommer det først ned i magesekken. Her er det syre som har som oppgave å spalte opp maten for videre fordøyelse. Så går maten videre til tynntarmen, hvor enzymer skal spalte maten for næringsopptak.
Problemet er at vi ikke har gode nok enzym i tarmen til å bryte ned gluten. Dette gjelder alle pattedyr.

– I tarmen består gluten av lange tråder på 33 aminosyrer. Glutentråden kjennes igjen i tarmen av immunsystemet, og hos en med cøliaki går systemet til angrep for å bekjempe tråden, som om det skulle være et virus eller en uønsket bakterie – med sykdom som resultat. De uten cøliaki har ikke disse immunsystem-egenskapene. Derfor får de ingen reaksjon heller, sier lege Knut E. A. Lundin, professor i Klinisk Medisin, Universitetet i Oslo.

Er gluten farlig?

– Er man dårlig i tarmen, så blir man sjuk. En cøliaker som spiser gluten blir trøtt, dårlig og får vondt i magen. Man får ubehag som reflux og diaré, man får jernmangel og kan utvikle beinskjørhet. I verste fall får man høyere kreftrisiko, så svaret er ja, gluten kan være farlig for mennesker med cøliaki.
– Har man ikke cøliaki eller en annen immunsykdom, så er ikke gluten farlig. Vi tror heller ikke gluten er farlig for de som reagerer, men som ikke har cøliaki. Alt i alt er det gunstig å spise korn for alle som ikke har sykdommen.

Er cøliaki noe man har eller noe man får, og hvordan vet man at man har cøliaki?
– Cøliaki er noe man har anlegg for, det vil si at man er født med en disposisjon for sykdommen. Det blir først en sykdom når immunsystemet reagerer på gluten. Vi vet ikke hva som skjer når immunsystemet reagerer på gluten, og dette er en av utfordringene. Om lag 40 prosent av befolkningen er disponert for å utvikle cøliaki, men det er bare én til to prosent som får sykdommen. Vi regner med at cirka 17 prosent av den totale befolkningen i Norge lever glutenfritt eller har prøvd glutenfri kost. 30 prosent av befolkningen på cirka 20 år har prøvd eller lever glutenfritt.

Er cøliaki en økende sykdom i befolkningen, og i tilfelle hvorfor det? Er det fordi vi spiser mer gluten enn før, eller finnes det andre faktorer?
– Ja, cøliaki er økende, men det er også alle immunsykdommer i Norge. For eksempel øker astma og diabetes. Teorien bak økingen av immunsykdommer er våre sterile liv. Vi eksponeres ikke for bakterier i samme grad som tidligere, immunsystemet vårt får ikke nok å gjøre, derfor setter det i gang med andre oppgaver, som for eksempel å angripe gluten.
– Vi kan ikke forklare den eksplosive økningen i cøliaki med at vi spiser mer gluten enn tidligere, for det gjør vi sannsynligvis ikke. Det kan være andre faktorer som også spiller inn. Vi mangler en del forskning på dette, og vi tror det finnes en X-faktor som vi ikke kjenner til ennå.

Gluten og overvekt

Blir man overvektig av å spise gluten, eventuelt blir man slankere av å kutte ut gluten?
– Både og! Det fins ingen gode studier som sier at man blir overvektig av selve glutenet. Det er ingen reaksjon i kroppen som trigger overvekt. Men teorien er at hvis man lever glutenfritt så spiser man mindre mat generelt. Man må for eksempel tenke seg om hvis man blir tilbydd et kakestykke om det inneholder gluten eller ikke. Hvis man ikke vet, så spiser man ikke. Grunnen til vektnedgang hos de som kutter ut gluten er derfor oftest en endring i livsstil og adferd rundt mat.
– Vi ser også at de som blir diagnostisert med cøliaki ofte kan ha et vektproblem. Det er fordi mange av dem overspiser siden tarmen ikke tar opp så mye næring når de blir syke, og når de slutter med gluten og får fullt næringsopptak, kan man lett gå opp i vekt, i hvert fall i en periode, sier Lundin.