– Gjør det de kan for å ødelegge for nye bakerier og håndverksbakerier

Sjefen på bakeriet på Leknes er stolt av håndverket.

På gamlemåten

Lofoten Bakeri flyttet inn i dagens lokaler i 1965. Senere er huset bygd på. – Vi lager alt her fra bunnen av. Til og med wienerbakst lager vi på gamlemåten. Vi har tatt med oss de gamle tradisjonene, pluss at vi har kommet inn med litt nytt, friskt blod, sier Hilde Grande.

Dagens lokaler har plass til en innbydende kaféavdeling. – Vi har en grei varmmatmeny, i og med det ikke er så mange som har varmmat her. Enkle ting – bacalaoen får vi i spann, og vi har dessverre ikke utstyr for å servere ferske burgere. Men vi har i hvert fall egne, gode hamburgerbrød, og vi har god bruschetta på våre egne brød – en begrenset meny, men den er god, ifølge sjefen.

Vanskelige kjeder

Også de lokale Rema-, Coop Extra-, Prix- og Bunnpris-butikkene har brød fra Lofoten Bakeri.

– Sånn som kjedene er bygd opp, er det egentlig ikke plass for lokalmat. Hvis ikke butikkene har ildsjeler som bryr seg om det, må lokalmatprodusentene finne egne arenaer å selge gjennom. Kjedene har så strenge avtaler med sine egne bakerier, og de gjør det de kan for å ødelegge for nye bakerier og håndverksbakerier, opplever Grande.

Hun ser likevel hvordan kjøpmennene ønsker å ha inn lokal mat selv om kjedene ikke er like ivrige. De ser at de må ha det for å nå spesielt de yngre kundene.

– Den yngre garde er mer bevisste på hva de putter i seg. De vil ikke nødvendigvis ha masseprodusert mat. De vil ha kvalitet på bordet, og de betaler gjerne for det. Likevel er ikke de store kjedene så gode på dette, mener Hilde Grande.

Utsalg og konditori finansierer bakeriet

Hvetebakst er volumproduktene til Lofoten Bakeri. Lunsj og påsmurt er populært. Brød blir bare et supplement.

– Vi selger ikke så masse brød her i utsalget. Utlendingene er mye mer vant til å gå på bakeri og kjøpe varene sine, så de kommer gjerne og planlegger for lunsj og for dagen etter, men nordmenn er vant til å gå på butikken, konstaterer hun.

– Vi har noen stamgjester, men de store mengdene går på dagligvare. Det er litt synd. For oss per i dag er det utsalget og konditoriet som finansierer bakeriet, forteller Grande.

Næring

Sju ansatte holder Lofoten Bakeri i gang. Mye er holdt i gammel stil, med utgangspunkt i gamle bilder av et bakeri der du kan se damene sto bak montrene med wienerbakst.

– Skillingsbollene, skolebrødene og wienerbaksten er mer eller mindre akkurat det samme som den gang. Rosinbollene, også. Pizzaboller og kanelknuter er ikke slikt som de hadde før, men ellers er mye sånn som det var på 1950-60-tallet, sier hun.

I tillegg har det kommet inn en del surdeigsbakst, men også egne oppskrifter på tradisjonell gjærbakst. I grovbrødet er en del av hvetemelet tatt bort. Så er brødet beriket med havre, men ikke hele korn.

– Vi har solgt det til sykehjem og barnehager så de skal få mest mulig næring i hver brødskive. Men nå har kommunen bygd sitt eget kjøkken og vender tilbake til dårligere brød som ikke gir energi, sier Hilde Grande som også fremhever håndoppslag som allergivennlig mat.

– Når brødet er bakt på benken, kommer det ikke inn «spor av» hva som helst. Det er veldig greit å kunne si med hånden på hjertet at her er det ikke spor av nøtter, Grande.