Fullkorn er bærekraftig
En ny rapport fra Helsedirektoratet slår fast at det er bærekraftig å spise fullkornsprodukter.
Publisert
Sist oppdatert
Her ligger det store muligheter for bransjen.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har Nasjonalt råd for ernæring vurdert de offisielle norske kostrådene i et bærekraftperspektiv.
Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig, heter det i den ferdige rapporten som ble utgitt denne uken. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.
Bærekraft er et komplekst begrep som inkluderer både miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter. I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er et bærekraftig kosthold «et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.»
Les også: Mer fransk luksus til folket
Fordi det finnes mest håndfaste tall og litteratur på klimaeffekten av matproduksjon og matkonsum, dominerer dette aspektet innholdet i rapporten. Nasjonalt råd for ernæring har også tatt hensyn til graden av selvforsyning og de særegne norske rammebetingelsene for matproduksjon.
Fokus i kampanje
Helsedirektoratet råder nordmenn til å spise grove kornprodukter hver dag. Denne anbefalingen har hittil vært begrunnet i de mange helsefordelene man oppnår ved å spise fullkorn. Både eldre og nyere forskning har vist at regelmessig konsum av fullkornsprodukter reduserer risikoen for flere kroniske sykdommer, hjerte- og karsykdommer, kreft, lungesykdommer og infeksjonssykdommer.
Etter å ha vurdert det samme kostrådet i et bærekraftperspektiv, er det klart at regelmessig inntak av fullkornsprodukter også er bærekraftig. Nasjonalt råd for ernæring konkluderer med at «høyt inntak av fullkornsprodukter vil gi bedre helse og er mer bærekraftig enn konsum av mer siktede produkter».
— Hvis vi kan øke bevisstheten om at korn og brød er bærekraftig og en grunnstein i et plantebasert kosthold, kan vi trolig øke etterspørselen og derav øke norsk produksjon og forbruk, sier daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø.
Foto: OBKOpplysningskontoret for brød og korn har nettopp hatt fokus på akkurat dette gjennom sin Framsnakkingskampanje.
— Det er flott at Nasjonalt råd for ernæring nå bekrefter at det både er sunt og bærekraftig å velge grove kornprodukter, sier daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø.
Benytte muligheten
Hun mener at bransjen bør benytte dette som en mulighet til å fortsette markedsføringen av grove kornprodukter som klimasmart, for eksempel gjennom å videreføre kampanjen Brød Virker.
— Her ligger det også store muligheter for bransjen til å fronte annen bruk av fullkorn, som for eksempel havregrøt, kornblandinger og andre frokostløsninger, samt som middagstilbehør i tillegg til godt, grovt brød.
Nordbø har inntrykk av at mange forbrukere ønsker å spise mer bærekraftig, men at svært få er klar over hvor klimasmart grove kornprodukter er.
— Hvis vi kan øke bevisstheten om at korn og brød er bærekraftig og en grunnstein i et plantebasert kosthold, kan vi trolig øke etterspørselen og derav øke norsk produksjon og forbruk, sier hun.
Bærekraftig høsthvete
Korn består i hovedsak av de tre delene kli, kim og kjerne. Kli og kim sitter i de ytre delene av kornet og har et mye høyere innhold av kostfiber, vitaminer og mineralstoffer enn den stivelsesrike kjernen. Sammalt mel inneholder hele kornet, men ved framstilling av siktet mel fjernes de ytre delene av kornet, inklusive kli og kim.
Korn tilhører planteriket og genererer betydelig mindre klimagassutslipp og bruker mindre landareal enn animalsk baserte matvarer både per produsert kalori og per produsert gram protein, skriver Nasjonalt råd for ernæring i rapporten.
Studier av norsk kornproduksjon har vist at det er noen mindre forskjeller mellom kornartene, der høsthvete kommer best ut fra et bærekraftperspektiv. Dette skyldes i stor grad at høsthvete har høyest avlingspotensial av kornartene.
Mesteparten til dyrefôr
I 2014 gikk rundt 80 prosent av alt kornet som ble dyrket i Norge til dyrefôr, og i dårlige kornår kan andelen være enda høyere. I et bærekraftperspektiv vil det være hensiktsmessig at mer av kornet som dyrkes her går til menneskeføde. Men matkorn må ha et visst innhold av protein, en viss hektolitervekt og et visst falltall (kvalitetsparameter som indikerer hvor godt deigen holder på «heve-gassen» CO2) for å bli godkjent til baking.
Disse tre kriteriene er imidlertid sterkt påvirket av været i den enkelte vekstsesong, og dette bidrar til at andelen matkorn i Norge varierer kraftig fra år til år.