Fra nyttår blir registrering enklere for næringslivet, frivilligheten og offentlig sektor

– Dagens lovverk er fra 80- og 90-tallet, nå har vi gjort reglene enklere å forstå og legger enda bedre til rette for digitale løsninger. Det vil gjøre at brukerne får mindre behov for ekstern hjelp, at flere leverer inn opplysninger slik de plikter og at det blir enklere å kontrollere at regelverket følges, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Med disse endringene vil det bli tydeligere hvilke opplysninger som skal registreres, og hva registrene kontrollerer. Det vil også gjøre kontakten med det offentlige enklere og mer digital. Regelverket blir teknologinøytralt for å kunne tilpasses nye løsninger.

– Svært mange i næringslivet, frivilligheten og offentlig sektor skal rapportere opplysninger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Opplysninger brukes av mange hver dag. Da er det viktig at vi har høy kvalitet i registrene, noe disse lovendringene legger til rette for, sier næringsministeren.

Enklere regler gjør det lettere for foretakene å følge dem, og enklere for registrene å kontrollere at de blir fulgt. Samtidig skal regelverket styrke tilliten til registrene ved å gjøre det tydeligere hva som skal kontrolleres. Det gjør at brukerne enklere kan vite hva de kan legge til grunn, og at man kan øke bruken av de opplysningene som registrene inneholder.

– Lovene er mer oversiktlige, dobbeltreguleringer og unødvendige bestemmelser er fjernet, språket er modernisert, og fordelingen mellom lov og forskrift er forbedret. Bedre kvalitet legger til rette for økt gjenbruk, og at virksomheter slipper å sende inn de samme opplysningene til flere offentlige myndigheter. Det kan bety reduserte byrder for næringslivet og frivilligheten. Bedre kvalitet gjør også at kunder, leverandører og andre som samhandler med foretakene, kan stole på og bruke opplysningene i registrene, sier Myrseth.

Se proposisjonen Prop. 110 L (2024–2025) - regjeringen.no

Fakta om lovene som gjelder fra 1. januar 2026

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er de viktigste kildene til grunndata om norske foretak, i næringslivet, frivilligheten og offentlig forvaltning. Fra 1. januar 2026 gjelder nye lover for begge registrene.

Lovene skal gjøre registrene mer pålitelige ved å heve kvaliteten på registrene. Riktige data gjør det enklere å bruke og samordne informasjon, og det blir tydeligere hva registrene skal kontrollere. Sikker og korrekt informasjon kan deles mellom ulike registre og formål. Dette styrker tilliten til registrene og bidrar til å forebygge økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

Tidligere har foretak sendt inn møteprotokoller som dokumentasjon, for eksempel fra generalforsamling eller årsmøte. Disse dokumentene kan inneholde personopplysninger og forretningshemmeligheter som ikke er relevante. De nye reglene åpner for andre måter å dokumentere opplysninger på, og gir foretak rett til å sladde informasjon som ikke er nødvendig. Dette sparer lagringsplass og minsker risikoen for at taushetsbelagt informasjon kommer på avveie.

De nye lovene skal også gjøre det lettere å stoppe forsøk på selskapstyveri. Akkurat disse to lovbestemmelsene skal tre i kraft på et senere tidspunkt fordi det tekniske ikke er klart enda. Når de trer i kraft, vil utgående styremedlemmer og daglig leder få beskjed hvis noen registrerer nye personer i disse rollene. Da kan de raskt reagere hvis noen prøver å ta kontroll over selskapet med falske endringsmeldinger.

Registrene får også mulighet til å varsle og dele taushetsbelagte opplysninger med andre offentlige myndigheter og finansforetak. Dette skjer ved mistanke om falsk dokumentasjon, falsk identitet eller andre uriktige opplysninger ved registrering eller endring av roller.

I tillegg er det vedtatt nye forskrifter. For næringslivet er det særlig viktig å merke seg forskriften om registrering av konsernopplysninger i Enhetsregisteret. Den krever at norske selskaper melder detaljerte opplysninger om egne datter- og morselskaper, også utenlandske. Målet er å gi en full oversikt over konsernstruktur og eierskap, slik at registeret alltid har oppdaterte opplysninger.

Om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Enhetsregisteret registrerer grunndata om enheter, og tildeler det unike nisifrede organisasjonsnummeret. Enhetsregisteret er sammen med blant annet Folkeregisteret og grunnboken én av de nasjonale felleskomponentene som bidrar til å gi innbyggerne mer enhetlige digitale tjenester på tvers av forvaltningen. Foretaksregisteret samler, kontrollerer, registrerer og tilgjengeliggjør opplysninger om alle norske næringsdrivende foretak til enhver som har behov for informasjon om aktører i næringslivet.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er de viktigste kildene til grunndata om norske foretak, både innenfor næringslivet, frivilligheten og offentlig forvaltning. Enhetsregisteret inneholder grunndata om ca. 1,1 millioner enheter, hvorav om lag 530 000 også er registrert i Foretaksregisteret.

Informasjon i registrene er offentlig tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes nettsider. I 2024 ble det gjort 5,97 milliarder oppslag i Enhetsregisteret. Dette tilsvarer 16,3 millioner oppslag daglig og 189 oppslag i sekundet.