Regjeringen gjør «Fagbrev på jobb» til en permanent ordning. Dette blir en mellomting mellom lærlingordningen og muligheten til å ta svennebrevet som praksiskandidat.

Får ta svennebrev på jobben

Voksne kan ta svennebrevet på jobben med full lønn. – Veldig positivt. Norge trenger flere fagarbeidere, sier Bakehusets HR-sjef Hilde Melfald.

Publisert Sist oppdatert

De som følger ordningen, skal bli ordentlige fagarbeidere.

Det blir en mellomting mellom lærlingordningen og muligheten til å ta svennebrevet som praksiskandidat. Regjeringen gjør «Fagbrev på jobb» til en permanent ordning. Så langt er den testet ut spesielt i helse- og oppvekstfagene, men nå skal den kunne brukes i alle fag.

– Mange som allerede er i jobb uten fagbrev, ønsker utdanning, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

– Vi mener fag- og svennebrev er like viktig som en mastergrad, og da må vi stimulere til at flere får anledning til å skaffe seg denne kompetansen, mener finansminister Siv Jensen.

Minst halv stilling

Spesialrådgiver Espen Lynghaug i NHO Mat og Drikke mener at modellen er god også i matfagene. – Vi må være villige til å teste ut ting. Samtidig kan ikke dette bli noen snarvei. De som følger ordningen, skal bli ordentlige fagarbeidere, sier Lynghaug.

Ordningen retter seg ikke minst mot kvinner med bakgrunn fra andre land enn Norge, som mangler formell kompetanse for jobben de har. – Mange steder arbeider de i små stillingsprosenter. Nå fastslås det at den som skal tegne kontrakt, må ha minimum 50 prosent stilling, forteller han.

Et annet krav er at de som skal ta fagbrev på jobben, må ha arbeidet i bedriften i minst et år før de kan skrive under lærekontrakt.

Samme svenneprøve

– Dette skal ikke være et alternativ til lærlingordningen, men det er en løsning som kan være grei for dem som allerede arbeider i matindustrien og som har litt praksis, understreker Espen Lynghaug.

NHO Mat og Drikkes mann på kompetanse og utdanning har selv gått den praktiske veien til svennebrev:

– Jeg jobbet i pølsemakeri. Plutselig hadde jeg jobbet der i fem–seks år og kunne ta svennebrev, men det var aldri snakk om noe opplæringsløp. Her blir det mer formelt enn en privatistordning: Man skal ha kontrakt og ha definert hva man skal lære. Det er det beste fra begge ordningene, mener han.

Espen Lynghaug peker på at bedriften får tilskudd til lærlingene under den nye ordningen. Det betyr at det går an å bruke ressurser på opplæringen.

– Så er det et absolutt krav at det ikke skal være noen enklere svenneprøve. Den skal være akkurat den samme som for andre, sier han.

Håper på de yngre

HR-sjef Hilde Melfald i Bakehuset ser på den nye ordningen som veldig positiv. – Nå vil vi se på den og vurdere hva vi kan gjøre. Men det er klart at dette er et godt tiltak for å få dekke etterspørselen om flere fagarbeidere, sier hun. – Fagkompetanse vil gi bedre kvalitet på leveranser og vil også kunne være et konkurransefortrinn innenfor rekruttering i bedriften.

Melfald tror muligheten til å få en kontrakt som lærling etter å ha arbeidet i bedriften i et år, vil favne flere av de yngre arbeidstagerne som er viktige for konsernet i tiden fremover:

– Når de kan beholde lønnen, så kan de fortsette å jobbe som lærlinger uten at det får store konsekvenser på det personlige planet.

18-19-åringene

– Så er det klart at det setter krav til oss som arbeidsgiver. Vi må ha god struktur og oppfølging og legge godt til rette for dem. Dessuten er det viktig at det ikke går på bekostning av lærlinger som kommer rett fra videregående skole. Vi må passe oss slik at 18-19-åringene ikke blir stående i kø fordi bedriften heller velger å gi fagbrev til dem som allerede er ansatt, sier Hilde Melfald.

Ordningen trer i kraft fra sommeren.

Powered by Labrador CMS