Fagskolereformen kan åpne nye dører i baker- og konditorfaget

Fredag 14. mars 2025 la regjeringen fram stortingsmelding 11 (2024–2025) «Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning», som gir fagskolene et betydelig løft. Satsen per studieplass økes med 14 prosent, driftsmidlene overføres som rammetildelt basisbevilgning, og fagskolene kan nå tilby utdanning på NKR-nivå 6 (bachelor) og 7 (master) – i en egen yrkesfaglig «søyle» på samme linje som universiteter og høyskoler. Forslag om endring i fagskoleloven skal tydeliggjøre skolens rolle i livslang læring, og kapasiteten bygges ut over hele landet, blant annet for å møte behovene i grønn og digital omstilling.

Ny status på fagskolen

Lars Lindland, fag- og prosjektleder i BKLF og faglærer ved Fagskolen Viken, mener reformen svarer på tydelige behov i bransjen:

– Først og fremst vil jeg si at den nye fagskolemeldingen er svært gledelig lesning. Tiltakene som ligger til grunn i stortingsmeldingen vil bidra til et etterlengtet løft for høyere yrkesfaglig utdanning i tråd med arbeidslivets kompetansebehov. Nå som fagskolene får mulighet til å tilby utdanninger på NKR nivå 6 og 7 vil det gi muligheter for å utarbeide fagskoleutdanninger som tilsvarer nivået på universitet- og høgskoler, sier Lindland til Bakeri.net.

– Med denne reformen, hvor man ta bachelor- og til og med mastergrad gjennom fagskolen, hvordan kan bakere og konditorer dra nytte av de nye mulighetene?

– Nå har vi nettopp gjennomført piloten av "Spesialisering i baker- og konditorfaget" på Fagskolen Viken. Det er en god start. På sikt har man mulighet til å utvide utdanningen helt opp på "yrkesbachelor" og "yrkesmaster"-nivå, hvis behovet er der. Det er jo en av fagskolen sine aller viktigste oppgaver; å tilby utdanninger som løser arbeidslivets behov og som kan tas i bruk allerede fra første dag i studiene. Utformingen av fagskoleutdanningene på et høyere nivå enn dagens er selvsagt ikke meislet ut over natta, men nå er det altså mulig. Hva de endelige benevnelsene på nivå 6 og 7 blir er foreløpig ikke avgjort, men det er en del av vedtaket som Stortinget har bedt regjeringen om å se på og foreslå.

– Tidligere måtte fagfolk bytte fagretning for å ta høyere utdanning. Hvordan blir veien fra fagbrev til bachelor eller master enklere nå?

– Fagskoleutdanninger bygger på fag- og svennebrev. Det vil si at man er kvalifisert for å søke høyere yrkesfaglige utdanninger med egen praktisk fagkompetanse, og kan studere videre på Fagskole rett etter fullført og bestått læretid. Fleksibilitet er et nøkkelord, og at man kombinere utdanning med full jobb er avgjørende for livslang læring over hele landet. Den fleksibiliteten finner man i fagskolen.

Mer penger og mer fleksibilitet i utdanningene

– Det er foreslått mer penger per elev og et nytt kompetanselån for korte kurs. Hva betyr det for lommeboka til de som vil ta ekstra utdanning som baker eller konditor?

– Finansieringen av fagskolen styrkes, og det blir mer penger per studieplass. Det betyr økt kvalitet, flere studieplasser og mer relevant innhold i utdanningene. Kompetanselånet gir muligheter for å søke lån til kortere fleksible utdanninger. Noe som ikke eksisterer per i dag. Med et kompetanselån åpner man opp for at flere skal ha muligheten til å bygge sin kompetanse. Som det sies i fagskolemeldingen treffer dette tiltaket sannsynligvis de små og mellomstore bedriftene som ikke har råd til å finansiere kompetanseheving for sine ansatte.

– Tror du disse endringene vil trekke flere unge til baker- og konditorfaget, og gi faget høyere status? Hvordan kan bransjen bruke dette for å utvikle seg videre?

– Jeg håper og tror at endringene vil bidra til å synliggjøre flere veier videre etter fullført svennebrev, og mener det er et viktig bidrag for rekruttering til fagene. Jeg mener at høyere yrkesfaglig utdanning allerede bidrar til økt status for yrkesfagene. Og med fagskoleutdanninger på nivå 6 og 7 i fremtiden vil statusen økes ytterligere, avslutter Lindland.