Konkurransen, som var planlagt arrangert i forbindelse med SMAK 2020, ser per dags dato ut som den ikke blir noe av grunnet mangel på frivillige fra bransjen til å være med i arrangementskomiteen.

Det er mange ulike årsaker til at folk ikke kan stille som frivillige og det er naturlig at folk som driver butikk må prioritere dette. Samtidig er det grunn til å stille spørsmålet om hvorfor så få ønsker å bidra til en rekrutteringsarena som jo en konkurranse som NM ung baker og konditor er.

Sprintkonkurranser

André Løvaas og Tonje Holtungen var dommere i den nylig avholdte Oslo og Akershus Cup, en konkurranse som gikk over tre timer og som arrangeres av Lærlingekompaniet.

– Vi dommere tenkte å bidra med tanker og ideer for å kunne arrangere konkurranser i tiden fremover, da vi mener dette er viktig både for rekruttering og omdømmebygging. Vi tror kanskje at det er en mulighet å lage vår egen versjon av formen på Oslo og Akershus Cup, ikke for å «stjele» et veldig godt arrangement av Lærlingekompaniet, men selve formen bør vi se nærmere på. Dette er en kort konkurranse som krever mindre av alle involverte, men den er likevel spennende både for deltagere og publikum. Jeg tenker at det vil være lettere å involvere folk fra bransjen til å bidra hvis det ikke tar veldig mye tid. For deltagerne tror jeg også at lista er lavere for å delta i en slik «sprintkonkurranse». De trener på noen få ting og slipper å bruke flere måneder på øving. Dette er jo bare tanker og kanskje et steg tilbake i forhold til hvordan konkurranser arrangeres nå, men mindre arrangementer kan kanskje være enklere å gjennomføre. Jeg vet ikke, men det kan være verdt å prøve, sier André Løvaas.

Trekk inn leverandørene

Tonje Holtungen tror også at flere og mindre temakonkurranser kan være veien å gå for å øke interessen i hele bransjen.

– Hva med å overlate noen temakonkurranser til leverandørene? For eksempel «årets kake» eller «årets småbakst» med kriteriet at man må bruke en råvare fra den eller den leverandøren? Enklere form på konkurransen og kortere tid kan også gjøre slike konkurranser mer spennende for publikum, sier Holtungen.

– Enig! En konkurranse som «årets bolle» bør ikke defineres av Aftenposten, den bør arrangeres av bransjen selv. Det kan være en leverandør eller BKLF. Det viktigste er at det er vi som bransje som forteller hva som er den beste bollen og at den bakes av noen i bransjen. Det finnes trolig en rekke måter å arrangere en slik konkurranse på uten stor ressursbruk. Hva med å holde finalen i et bakeri i Oslo en lørdag ettermiddag hvor deltagerne kommer med ferdige deiger? Det er uansett ikke så gøy for publikum å se en deig heve, og man ville hatt bruk for mindre utstyr og så videre, sier Løvaas.

– Jeg ser også fra Danmark at de har Årets kake-konkurranse som genererer stor oppmerksomhet. Det er masse publikum og alle får smake på kakene. Noe lignende burde vi kunne klare å få til i Norge også uten at det skal koste veldig mye penger. Men det krever at bransjen samarbeider og står sammen om å fronte produkter og positiv oppmerksomhet. Men noen må gjennomføre det og jeg tror at det i vår bransje er det mange som kan bidra med litt. Det trenger ikke være noen få som bidrar med alt, sier Holtungen.

Idédugnad

Både Løvaas og Holtungen er tydelige på at ideene ikke er noen kritikk mot dagens konkurranseform, men et forsøk på å bidra med ideer slik at konkurranser skal kunne arrangeres også i fremtiden.

– Jeg tar høyde for at flere av ideene vi kommer med kanskje er utprøvd tidligere, pluss at jeg er klar over at ting er enklere på papiret enn i praksis.  Men jeg mener at bransjen vår fortjener at det holdes konkurranser. Det er viktig for rekrutteringen og interessen for faget, derfor bør vi sammen legge hodene i bløt for å komme frem til måter som gjør det mulig å arrangere baker og konditorkonkurranser også i fremtiden, sier Holtungen.