Er tjent med brødopplysning

Opplysningskontoret for brød og korn, som har vært i drift siden 2007, har det siste året vært under hardt press og mistet en vesentlig del av budsjettet. Da BKLF meldte at de ikke lengre ønsket å finansiere som før, havnet opplysningstjenesten i økonomisk trøbbel.

Eksterne sponsorer

Bakehuset og Mesterbakeren gikk høsten 2017 sammen med United Bakeries og Gomanbakeren og dannet en sponsorgruppe for å redde Opplysningskontoret for brød og korn. De trekker også inn leverandørene Idun Industrier, Pals og Lantmännen Ceralia i sponsorgruppen. Til sammen bidrar denne gruppen med 900 000 kroner for å holde liv i opplysningstjenesten.

Er tjent med et opplysningskontor

– Vi synes det er viktig å drive fremsnakking av brød og OBK er en nøytral organisasjon som retter seg mot forbruker og favner om hele verdikjeden. Når OBK var i fare for å kunne legges ned, syntes vi det var riktig å legge inn midler. Vi er tjent med et opplysningskontor som fremsnakker brød, som er produktet vi lever av sier Øystein Halvorsen, administrerende direktør i Bakehuset.

Halvorsen tror budsjettet for 2018 er i minste laget for å holde høy aktivitet i kontoret.

– Vi tror budsjettet må opp i 4-5 millioner kroner for å holde en høy aktivitet i OBK, men vi ønsker å se hvordan planlagte aktiviteter for 2018 går før vi eventuelt forplikter oss til å bruke mer penger. Finansiering over omsetningsrådet skal også avgjøres og vi vil se an hvordan OBK skal finansieres i fremtiden. Men vi har et ønske om at OBK skal bestå, sier Halvorsen.

– Er det noen mulighet for at sponsorgruppen kan drive annet samarbeid enn i OBK,  for eksempel en ny organisasjon for industribakerier?

– Nei, dette har ikke vært noe tema. Vi er en gruppe med mange felles interesser, men har ingen planer om annet samarbeid enn det vi nå har i OBK, sier Halvorsen.

Vil se om det virker

– Vi i Bakehuset er villig til å bidra på mange felt og OBK er et område som er viktig for oss. Intensjonen er langsiktig og det kan godt hende vi skal legge inn mer penger på sikt. OBK må ha et mål og en mening og vi vil gjerne se om det virker før vi eventuelt forplikter oss bredere økonomisk, sier Halvorsen.

Pengene kanaliseres dermed annerledes enn da Bakehuset var en del av BKLF.

– Pengene vi tidligere brukte på medlemskap i BKLF, bruker vi nå blant annet på fremsnakking av brød via OBK. Vi ønsket en annen prioritering av midlene som var til rådighet i BKLF, og vi har tatt konsekvensen av at vi hadde forskjellige ønsker. Men vi utelukker ikke et fremtidig medlemskap i BKLF, hvis det er det riktige å gjøre, sier Halvorsen.

– Vi i BKLF lever godt med fordelingen slik den er i dag. Vårt ønske er å jobbe mer med kompetanseheving og rekruttering til bransjen. Markedsføringen og volum er det helt ok at de store bakeriene tar seg av selv. Når det er sagt så ønsker vi de bakeriene som har meldt seg ut av BKLF velkommen tilbake når det skal være, sier Gunnar Bakke, daglig leder i BKLF.

Nytt budsjett og høye ambisjoner

Sponsorgruppen eier ingen aksjer i OBK, men ønsket en person fra grupperingen inn i styret. Det ble Øystein Halvorsen i Bakehuset. Med sine 10% eierandeler, er også BKLF fremdeles representert i styret i OBK.

Per i dag står så daglig leder i OBK Torunn Nordbø som eneste ansatte. Matrådgiver Eilin Lundekvam By måtte gå, grunnet de nye budsjettene.

Nytt budsjett er på 2,8 millioner kroner, mot 4,1 millioner i 2017.

Nå er ny strategiplan for OBKs arbeid i 2018 lagt, og ambisjonene er ikke senket selv om midlene og ansatte er færre.

Torunn Norbø, daglig leder i OBK, tror jobben blir krevende, men at hun skal klare å skape interesse rundt budskapet, som i 2018 skal fokusere på norske råvarer og grovt brød i et helse- og bærekraftperspektiv.

Kan bli reduksjon av midler

Statsråd Jon Georg Dale i Landbruks- og matdepartementet sa i sin Landbruksmelding (Meld. St. 11) fra november 2016, at de ønsket å avvikle ordningen hvor opplysningskontorene i landbruket finansieres over omsetningsavgiften. Denne saken er ennå ikke avgjort, men skulle Dale få gjennomslag for sin politikk, så vil det bety en dramatisk reduksjon av midler. Og bransjeaktørene må selv fullfinansiere driften, eller legge ned.

Fremdeles får OBK 50% av sin finansiering over omsetningsavgiften, det vil si; den samme summen som eierne av OBK putter inn, kommer inn over omsetningsavgiften.

Skulle en eier redusere sin aksjeandel eller ønske å stoppe finansieringen slik at innskuddet fra eierne går ned totalt, reduseres finansieringen over omsetningsavgiften tilsvarende.

Ønsket omprioritering av midler

Og det var akkurat det som skjedde. En av hovedeierne, Baker- og Konditorbransjens landsforening, ønsket ikke å bidra finansielt, og har redusert sin eierandel. Og dermed sin økonomiske støtte.

Tidligere har om lag 33% av medlemskontingenten fra BKLF gått til drift av OBK. BKLF fattet i 2017 et styrevedtak på at de ønsker å bruke mer av sine ressurser på rekruttering og opplæring til bransjen og mindre til rene opplysningskampanjer rettet mot økt salg.

Fra 2018 er eierandelen redusert til 10% og dermed er de økonomiske forpliktelsene lettet betydelig.

Tok sin kontingent og gikk

Da dukker det opp en ny motsetning. De store bakeriaktørene i bransjen ønsker nettopp fokus på kampanjer for å øke forbruket av brød og ønsker ikke å legge så mye ressurser i rekrutteringsarbeidet og andre aktiviteter. De vil selge mer brød. En motsetning som ender med at to av Norges største bakeriaktører, Bakehuset og Mesterbakeren, trekker seg ut av BKLF. Da tar de også med seg en vesentlig del av BKLFs budsjett i form av redusert medlemskontingent.

Eierstrukturen i OBK er per i dag; Norkorn 12,5 %, Norske Felleskjøp 37,5 %, BKLF 10 %, Norgesmøllene 12,5 % og OBK 22,5 %.