Arbeidstilsynet gjennomfører nærmere 18 000 tilsyn hvert år og ser at det er et stort potensial for å jobbe bedre med forebygging på norske arbeidsplasser.

– Mange bedrifter jobber godt og seriøst med å ivareta helsa og sikkerheten til sine ansatte. Men dessverre ser vi altså altfor ofte at mange ikke har det mest elementære på plass når det gjelder å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Det både kan og skal forebygges, sier Finboe Svendsen.

Noe av det viktigste en arbeidsgiver kan gjøre for å unngå at arbeidstakerne blir syke eller skadet av jobben, er å sørge for å ha oversikt over hva som kan gå galt på arbeidsplassen. De må vite hvordan de kan hindre uheldige hendelser og belastninger, og hvordan begrense skadeomfanget hvis uheldige situasjoner likevel oppstår.

– For å kunne sette inn gode tiltak, er det først nødvendig å ha god oversikt over hvilke farlige situasjoner som kan oppstå, sier Finboe Svendsen.

 

Klemulykker koster mest

I følge rapporten utgjør tapte leveår og tapt livskvalitet som følge av sykdom og skader 63 prosent av den totale kostnaden på 30 milliarder. De direkte kostnadene til behandling, uførepensjon og tapt produksjon utgjør 37 prosent.

Smerter i korsryggen og arbeidsrelatert lungekreft er de to største årsakene til tapt livskvalitet på grunn av sykdom eller skade på jobb. Klemulykker er den typen ulykker som fører til flest dødsfall og gir de største samfunnskostnadene (242 millioner kroner per år). SINTEF anslår i rapporten at 20 prosent av sykefraværet er arbeidsrelatert.

– Det er viktig både å forebygge akutte ulykker og belastninger og eksponering som over tid kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse. Hvert år dør rundt 500 personer fordi de har blitt eksponert for kjemikalier i arbeidslivet, sier Finboe Svendsen.

 

Byggnæringen mest risikoutsatt

Tall fra Arbeidstilsynet viser at det skjedde 182 dødsfall knyttet til arbeid i landbasert arbeidsliv mellom 2011- 2014.Det betyr 45,5 tilfeller per år.

Byggenæringen er på topp med 9,75 dødsfall per år. Så følger Jord- og skogbruk med 7, transport og lagring med 5,75 og industri med 4,75. Men regnes dødsfall i forhold til hvor mange som jobber innen sektoren, er det de som jobber i landbruket som er mest risikoutsatt.

Når det gjelder skader som ikke er dødelige, viser rapporten at de alvorlige skadene er hyppigst i bygge- og anleggsvirksomhet, i industri og i skogbruk og fiske. Det er også i de samme bransjene at det totale omfanget er størst. De mest alvorlige skadene skjer ved slag og støt på grunn av fall, dernest ved slag og støt på grunn av kontakt med en gjenstand.

 

Verdens arbeidsmiljødag

Torsdag 28. april markerer Arbeidstilsynet Verdens arbeidsmiljødag med flere aktiviteter.

– Rundt 800 bedrifter over hele landet vil få besøk av oss den 28. april. Målet med besøkene er å veilede og hjelpe bedriftene i gang med det viktige HMS-arbeidet, sier Finboe Svendsen.

I tillegg arrangeres et frokostmøte om betydningen av HMS for gründere og oppstartsbedrifter. Selve arrangementet er i Trondheim, men det vil være tilgjengelig for andre via streaming.

Totale, årlige kostnader ved arbeidsrelaterte dødsfall, sykdom og skader:

 

Kostnadskategori Antall
  
Enhetskostnad
(per 2014)
  
Årlig kostnad
(1000 kr)
Arbeidsskadedødsfall (tapte leveår) 1708 612 000 1045296
Arbeidsrelaterte skader behandlet i spesialisthelsetjenesten 28934 4 300 124168
Arbeidsrelaterte skader behandlet ved legevakter 53000 4 300 227900
Arbeidsrelatert sykefravær (dagsverk) 5048611 1640 8279722
Tapt livskvalitet (inkl. død) pga. arbeidsrelatert sykdom og skade (uførejusterte leveår) eksklusive drukning og arbeidsskadedødsfall 29079 612 000 17796348
Uføretrygd (antall uførepensjonister) 10705 239 300 2561707
Total 30035141

(Fra Sintef-rapporten: Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader)